Bøndene tilbys 410 millioner kroner – 1 milliard under kravet, etter det NTB erfarer.
Statens tilbud til bøndene er 1 milliard kroner lavere enn kravet fra bondeorganisasjonene, men høyere enn forhandlingsresultatet i fjor, etter det NTB erfarer.
Tilbudet har en totalramme på 410 millioner kroner, etter det NTB erfarer. Det er mer enn sluttresultatet som Bondelaget aksepterte i fjor og året før, men altså langt unna årets krav på 1,45 milliarder kroner.
– Umusikalsk, konstaterte statens forhandlingsleder Leif Forsell da jordbrukets krav ble lagt fram i forrige uke.
Klokken 11 skal han selv slå an tonen når han på en pressekonferanse i Landbruksdepartementet legger fram detaljene i statens tilbud.
Tøffe runder
I 2014 brøt Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag jordbruksforhandlingene, som etter tøffe runder på Stortinget endte med en ramme på nettopp 400 millioner kroner.
De to siste årene har forhandlingene endt i enighet mellom staten og Bondelaget, selv om Småbrukarlaget begge ganger har stått utenfor avtalen.
Spørsmålet mange stiller seg nå, er om Bondelaget kan tenkes å inngå en avtale med en Frp-statsråd for tredje året på rad, attpåtil i et valgår.
Kan bli brudd
Forhandlingene skal etter planen være avsluttet 15. mai, men det er et åpent spørsmål om fristen blir nådd eller om partene i det hele tatt blir enige.
Avstanden var i alle fall stor da Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram kravene sine i forrige uke.
– Når melodien som spilles ellers i samfunnet er moderasjon, så er ikke dette kravet spesielt musikalsk. Vi har et krevende utgangspunkt for årets jordbruksoppgjør, konstaterte statens forhandlingsleder Leif Forsell.
Han viste til at kravet som har en totalramme på 1,45 milliarder kroner, innebærer en inntektsvekst på 9 prosent. Til sammenligning har årets lønnsoppgjør i privat sektor en ramme på 2,4 prosent.
Prisøkning
Forsell fant det ekstra problematisk at kun 150 millioner kroner av kravet skal hentes inn ved prisøkninger, og at godt over 1 milliard kroner dermed må dekkes inn ved budsjettstøtte, altså rene subsidier fra staten.
– En økning på rundt 1 prosent i målprisene er den laveste på veldig mange år, kanskje så mye som ti år, sa Forsell.
Det er ikke vanlig at staten i sitt tilbud til bøndene øker målprisene utover det jordbruket selv har krevd. Etter det NTB forstår ligger det ikke an til at dette skjer i år heller. I så fall legges det opp til budsjettoverføringer på i alt 250 millioner kroner – noe som er mer enn jordbruket har fått i økning i rene subsidier på de tre siste oppgjørene til sammen.
Skrumpet inn
Nationen skriver fredag at overføringene til jordbruket har steget med 223 millioner kroner siden 2014, men at realverdien justert for inflasjon har gått ned med 846 millioner kroner.
Bondelaget og Småbrukarlaget mener politikerne nå må følge opp gjennom økte overføringer og utfordrer i særdeleshet regjeringens samarbeidsparti Venstre.
– Hvis dette er riktige tall, så synes jeg det er en stor nedgang. Jeg vil ha et ekstra øye til dette, sier Venstres Pål Farstad til avisen.
Bondeorganisasjonene har i sitt krav til staten vektlagt behovet for å styrke økonomien til små og mellomstore bruk. Etter det NTB forstår, blir dette i noen grad gjenspeilet i statens tilbud.