Gang på gang uttaler eksperter seg på emnet om hvorvidt rovdyr kan skade mennesker, og hvorvidt det finnes en grunn for å være redd for disse dyrene. Dessverre kan uttalelsene ofte fremstå unyanserte, bombastiske og avfeiende. Vi vet jo at ulver har skadd mennesker tidligere – så hvordan kan noen stå og si at man ikke trenger å være redd?

Les også

«Jeg blir så alvorlig forbanna når folk kimser av folks frykt for ulv»

 

Frykt er helt naturlig – og har vært en vesentlig faktor for vår overlevelse som art. Det har altså vært smart å være redde for ting vi ikke kjente så godt. Ting som potensielt kunne vært farlig. Det er derfor folk er redde for ukjente ting. Det er derfor folk opplever frykt for ting som ulv, bjørn, innvandrere og annet som oppleves som et nytt element i deres tilværelse. Ting man mangler erfaring med og kunnskap om. Det er altså ikke farligheten ved tingene i seg selv som utløser frykten – men graden av ukjenthet. Det bringer oss inn på tematikken «ulv».

De færreste har møtt en ulv

De færreste har møtt en ulv i skogen. De færreste har en erfaring med ulv på en daglig basis. De færreste vil noensinne møte en ulv. De fleste blir allikevel gjort bevisste på dens tilstedeværelse gjennom en strøm av medieoppslag med mer eller mindre skumle overskrifter. Ulven har blitt et kjent element i vår tilværelse, enten vi vil det eller ikke – samtidig som den er et element de færreste har god kjennskap til. Så hvilken kjennskap har egentlig folk flest til ulv? Folk flest kjenner ulven som et dyr som dreper sauer.

 

Folk flest kjenner ulven som et dyr som dreper hunder. Folk flest kjenner ulven som en ond figur i eventyr, Dinseyfilmer og tegneserier som spiser små barn, bestemødre, små griser og geitekillinger. Er det da så veldig rart at folk blir redde? På ingen måte. Mangelen på kollektiv erfaring og kunnskap om rovdyrene bidrar i stor grad til frykten for disse dyrene. En frykt som bygges opp ytterligere av feilinformasjon, ville konspirasjonsteorier, myter og fantasier (gjerne med god mediedekning). Men er det så dumt da? For ulven kan vel skade mennesker? Dette spørsmålet får jeg nærmest på en daglig basis – og svaret mitt lyder stort sett likt hver eneste gang.

Ja, ulven kan skade mennesker

Og svaret mitt er: «Ja.» Ulven KAN skade mennesker. Ulver har skadd mennesker før, og det er sannsynlig at ulver vil kunne skade mennesker igjen. Men ulven er ikke unik i en slik sammenheng. Skift ut ulv med et hvilket som helst stort dyr – og det samme vil gjelde for dem. Alle store dyr kan skade oss mennesker. I 2016 ble en kvinne på Vestlandet drept av en ku, mens en mann i Skien ble sparket i hjel av en hest. I 2009 ble en eldre kvinne drept av en elg i Sverige, og over de siste 20 årene har åtte personer blitt drept av hunder i Norge. Alle disse store dyrene kan altså skade oss mennesker, men å kalle dem «farlige» blir allikevel ikke riktig.

Les også

«Burde man ikke kunne forvente av debattanter at man evner å se nyanser i saker?»

 

Om man skal si noe om tings farlighet, kan man ikke ta utgangspunkt i de sære unntakene, men se på hvor sannsynlig det er at noe slikt faktisk skal skje. Både elger, kuer, bjørner, ulver og hunder kan skade og drepe mennesker – men sjeldenheten av disse hendelsene gjør at vi ikke kan kalle noen av disse dyrene for farlige for oss mennesker i seg selv.

Det er tusen ting som kan skade oss mennesker. 135 mennesker omkom i trafikken i 2016. Allikevel vil en person som nekter å bevege seg ut i trafikken på grunn av frykt for en ulykke vil anses som irrasjonell av de fleste. En person som nekter å sette seg på et fly av frykt for å styrte vil nok få de fleste til å himle med øynene. Og en person som går i fakkeltog for å få avskaffet storfe på grunn av faren for menneskers liv og helse vil nok neppe få så mye gehør.

En konstant frykt for en hypotetisk situasjon som har lav sannsynlighet at skal inntreffe er ikke rasjonell, samme hva denne tenkte situasjonen skulle være – til og med om den tenkte situasjonen skulle være å bli angrepet av ulv. Skal vi frykten til livs må kunnskap og erfaring bygges, så det ukjente over tid, kan bli til det kjente.