Denne uka varslet Tromsøs Torgeir Knag Fylkesnes at han stiller som nestleder i SV, etter Snorre Valen takker av fra posisjonen i mars. Stortingsrepresentant fra Oslo, Kari Elisabeth Kaski, har også sagt at hun ønsker å kjempe om plassen. Kaski kommer fra Finnmark, og derfor er alt duket for et oppgjør hvor Nord-Norge, uansett utfall, blir bedre representert i norsk rikspolitikk, så sant det ikke kommer nye utfordrere.

Fylkesnes har først og fremst markert seg som en politiker som kjemper for kysten og for Nord-Norge. Etter en noe anonym start på Stortinget, der hans opptredener i riksmediene var forglemmelige debatter om skole og utdanning, begynte han i siste halvdelen av perioden for alvor å dreie tematikken inn mot fisk, hav, kystsamfunn – og Nord-Norge.

Arbeiderpartiet har i samme tidsrom vært oppsiktsvekkende svake på fiskeri, og ved å tale imot kvotebaroner, oppdrettsmilliardærer og flere fiskeriministere har Fylkesnes klart å ta fullstendig eierskap for kystpolitikk på venstresiden. Før stortingsvalget i 2017 ville en valgseier med Ap, SV og Sp ført til at Fylkesnes ville blitt en selvskrevet kandidat som fiskeriminister, noe som ville vært første gang for en SV-er.

Han har klart å opparbeide seg en troverdighet på tvers av partigrenser. Uavhengig av hvor man står politisk, føler svært mange i nord at Fylkesnes snakker deres og landsdelens sak. Det har gitt han helt en unik posisjon i Nord-Norge. Det er knapt en nasjonal debatt om fisk og kyst uten at Fylkesnes er en selvsagt deltaker i panelet.

Tromsøadvokat Brynjar Østgård bedyrer at han hører hjemme i Høyre, men skrev illustrerende nok på sin Facebook-side i oktober: «Jeg vil si, at den kanskje eneste rikspolitiker som har et konsekvent klarsyn når det gjelder fiskeri, og som kjemper for det som etter min oppfatning er rett og riktig, både samfunnsmessig og juridisk, det er SVs Torgeir Knag Fylkesnes».

Å være fiskeriminister er en krevende posisjon, ettersom man konstant må forsøke å ivareta hensyn til mange ulike aktører som drar i helt ulike retninger. Enklere har det neppe blitt etter stortingsvalget i 2013. Den til enhver tid sittende fiskeriministeren i regjeringa må nå forholde seg til havflåten og kystflåten, havbruksnæringen, norsk eksportnæring, miljøorganisasjoner – og Torgeir Knag Fylkesnes.

Det ingen overdrivelse å si at Fylkesnes er en kyst- og sjarkromantiker. Utspillene hans fremstår tidvis som slagordbasert og unyanserte, men det er kanskje prisen man må betale for å rette hele det politiske Norges oppmerksomhet mot kysten, til havet og til fiskeripolitikk.

Det vil være positivt for Tromsø å få en politiker inn i en ledende posisjon i rikspolitikken. Det er oppsiktsvekkende hvor dårlig evne Tromsø-politikken har til å bygge opp nasjonale politikere. I løpet av fem år med blåblå regjering, har vi ikke fått en eneste tromsøværing inn i regjeringsapparatet, med unntak av at en og annen ungdomspolitiker i Høyre har fått vikariere som politisk rådgiver.

Samtidig har politikere fra Bodø, Harstad, Lenvik, Alta og Båtsfjord hatt tunge posisjoner i dagens regjering.

Når SV nå skal peke ut sin neste ledelse, er Nord-Norge i en privilegert situasjon. Allerede er vi representert i SVs ledelse gjennom partiets andre nestleder, Kirsti Bergstø som kommer fra Nesseby i Finnmark. Fylkesnes sin utfordrer til nestledervervet, Kari Elisabeth Kaski, kommer som nevnt fra Kirkenes i Finnmark.

Men verken Kaski eller Bergstø har klart å tale Nord-Norges sak med samme kraft, tyngde og troverdighet som Fylkesnes. Istedenfor har de fokuset på tradisjonelle SV-saker. Det er derfor ikke overraskende at SV-politikere fra Kaskis hjemfylke allerede har gitt sin støtte til Fylkesnes, slik som Jan Olsen i Nordkapp.

Han var partiets andrekandidat til stortingsvalget i fjor, og omtales også som en av strategene bak Fylkesnes’ fiskeripolitiske offensiv. Flere SV-ere i Finnmark, Lofoten og Vesterålen snakket etter fjorårets valg om «Fylkesnes-effekten». De mente at en tydelig stemme for kysten ga partiet medvind, langt utfor Tromsø og Troms fylke.

«SV må være mer enn klimakutt og offentlig sektor», sa Fylkesnes til Klassekampen da han annonserte at han ønsker en plass i partiledelsen. SV har nok politikere som snakker om pappapermisjon, bistand, fred og rettferdighet. Partiet har derimot liten tillit når det kommer til næringsliv og økonomisk politikk. Skal SV ha mulighet til å bli «folkepartiet» Fylkesnes drømmer om, må langt flere enn han lære seg å snakke om mer enn tradisjonelle SV-saker.

Mens Ap i flere år nå har lenet seg mot sentrum og KrF, gjør det at SV har gode muligheter til å bli et naturlig valg for velgere som vil ha et klart venstresidealternativ.

Med slike forutsetninger vil det være uklokt av SV å lande på et annet alternativ enn Torgeir Knag Fylkesnes som nestleder.