Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform

«Stoppeklokkeomsorg» er blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i altfor liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag, og gjennom dagen.

Minutt-fokuset i Oslos hjemmetjenester har gjort at det nærmest er å regne som avvik hvis man gjør noe utenfor det planlagte. Avvik skal man jo ikke ha. Dagene er forskjellige, formen til de som trenger tjenestene varierer, og fordi mennesker er forskjellige må tjenestene også være det.

Det er den hjelpetrengende selv som har best kompetanse på sitt hjelpebehov, slik det er i dag. Og som kan være annerledes enn det var i går. En god omsorg må ha nødvendig fleksibilitet, og ikke rigide Excel-ark og stoppeklokker.

I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende.

Det er behov for en ekte og konkret tillitsreform i Oslo. Ledere og de ansatte skal framfor detaljstyring bruke tiden på de faglige utfordringene.

Fra SVs side har vi derfor i Oslo bystyre forslått, etter mønster fra København og gjerne Nederland, at vi i Oslos hjemmetjenester gjennomfører et forsøksprosjekt med en tillitsreform. Et system der detaljkontrollen av ansatte i hjemmetjenesten opphører. Det skal ikke lenger være slik at hver enkelt av de hjelpetrengende skal være låst til å få et visst antall minutter med hjelp.

Stoppeklokkeomsorgen gjør at ansatte ikke får bruke sitt faglige skjønn til å gi hjelp etter behov. De må få frihet til å være litt lenger hos en hjelpetrengende som har en dårlig dag, og heller gå litt raskere fra en som er frisk og rask.

En tillitsreform kan for eksempel innebære at alle med hjelpebehov blir delt inn i såkalte omsorgsblokker. For eksempel kan man ha «enkle støttebehov», «middels støttebehov» og «store støttebehov».

Erfaringene i København er svært gode, og både den hjelpetrengende og de ansatte er langt mer fornøyd med sin hverdag. Dette er ekte valgfrihet, hvor ikke minst de ansatte får mulighet til å tenke selv og å bruke sin kompetanse. En helhetlig omsorg er gjort til regel i systemet, ikke avvik.

De ansatte i hjemmetjenestene, representert ved Sykepleierforbundet og Fagforbundet, heier på SVs forslag om en tillitsreform, og vil være med på forsøk. Brukerorganisasjonene heier, og byrådet er positive.

Det er bra for Oslos omsorgstjenester når et enstemmig bystyre har vedtatt vårt forslag, for vi må selvsagt være åpne for – og prøve ut – alternative måter å organisere tjenestene på. Her er det mulig å kombinere ønsket om mer fleksibilitet, bedre brukermedvirkning, mer faglighet og myndiggjøring av de ansatte, og mindre byråkrati.

Utfordringen går derfor også til andre kommuner.