Angelika Sverdrup
"Kleivane rundt, løpet som fortjener å løftes frem,
mer enn bare i sollyset."
Hvert år 2. pinsedag, helt siden 1985, har dette lokale løpet på Sunnmøre, nærmere bestemt på Stette, funnet sted. Løpet arrangeres av Stettevik Sportsklubb.
Blir glad av slikt vær, et så godt gjennomført arrangement og det å vite at jeg klarte å holde 3. plassen gjennom hele løpet. Det er noe helt eget å krysse mållinjen, det er verdt all nervøsiitet og idiotiske tanker i forkant. Foto: Martin Hauge-Nilsen
Jeg ble gjort oppmerksom på løpet av et nytt, hyggelig løpebekjentskap, Elise. Hun solgte det fint inn ;)
Elise Stette, som fikk meg med på dette løpet, og jeg før start.
Dette er som sagt et lokalt løp der "hele bygda" er med å stelle i stand og delta. De har først en trimklasse/familieklasse, som går løypen før løperne gjennomfører runden sin. Folk går ikke hjem etter endt tur, da er de med å heie, kose seg i solen og spise noe av alt dedikerte sjeler har vært med på å bake og stille opp med. Etter løpet er det også loddtrekning med mange fine premier. Jeg vant et gavekort på G-max. Som indikert i tittelen så ble det flott vær under løpet i år også, senere på dagen skyet det over og vinden økte på.
Løypen på nærmere 10 km med ca 170 positive høydemeter og tilsvarende ned igjen, minnet om en mikro versjon av Ecotrailløypen jeg løp i Oslo for et par uker siden. Den har asfalt, grus, skogsvei og et lite stykke teknisk sti innlagt, alt passelig fordelt rundt i et vakkert sunnmørslandskap med utsikt til fjell og fjord, fine hus og gamle gårdsbruk, blomstrende enger, fuglekvitter og fersk kumøkklukt (det må nevnes for å gjøre bilde komplett). Løypen var godt oppmerket og vi ble ivaretatt av det lokale Røde Kors der vi måtte løpe langs veien og krysse mulig trafikk. Det ble også utdelt vann to steder, det siste stedet sikkert ut fra ren sympati med løperne, som hadde dratt seg opp en ganske så bratt og opplevd seig og lang bakke.
Et lite stykke langst lett trafikkert riksvei, på vei ned mot Tennfjorden etter hvert, med alltid innlagt motvind visstnok. Foto: Helge Fugleseth
Det skjer noe rart med meg før løp, spesielt i kortere løp, jeg blir uforholdsmessig nervøs og denne gangen også ganske så negativ i tenkningen. Jeg blir stille og innesluttet, mister matlysten, lurer på hva jeg egentlig driver med, hvorfor jeg må konkurrere, hvorfor jeg har som mål om å bli en bedre løper, er det så viktig egentlig, sett opp mot de større eksistensielle temaene i livet? Disse tankene er renspikka tull og noe jeg ikke mener eller står for i det hele tatt, bortsett fra tvilsmessig litt akkurat der og da. All denne negative tenkningen trigger adrenalin og andre stresshormon, som jeg innbiller meg formelig tapper cellene mine for energi som jeg trenger i løpet, dette fører til enda mere stress. Og jeg skal liksom være psykolog. Det er muligens et område jeg bør søke mer kunnskap om her....
Det var første gang jeg løp dette løpet og jeg hadde ingen idè om hvordan løypen gikk. Jeg fikk etterhvert noen beskrivelser om hva jeg kunne vente meg, slik at jeg hadde en viss formening om hvordan jeg måtte disponere kreftene. Det var om å gjøre ikke starte for hardt. Erfaringsmessig er det å løpe på en syresmell svært uheldig og høyst oppskrytt. Jeg klarte på forhånd å plukke ut de to jentene, som kom til å påvirke min posisjon. Da de satte av gårde i racerfart ble målet å ikke tillate noen andre damer forbi meg, på den måten kunne jeg få en lokal pallplassering ;) Gruppen ble godt spredt etterhvert, det var passelig varmt og solen skinte. I de siste løpene nå har jeg opplevd å mestre det å yte jevnt hele veien, også opp alle bakker, uansett hvor bratt det går, det er en veldig tilfredsstillende følelse. Traseen ble løpt uten negative innspill fra min tidligere så destruktive hjerne, det ble en positiv opplevelse!
Alle klassevinnerne med hver sin pokal og de to hovedvinnerne; Viktoria Tolaas og Jan Ketil Vinnes med hver sin vandrepokal. Det var også en person som gjorde seg fortjent til en pokal for 30 års deltakelse, sier litt om hele arrangementet. Foto: Martin Hauge-Nilsen.
Jeg endte på 3. plass av kvinnene og ble aldersklassevinner.
Konklusjonen er at dette er et løp som virkelig fortjener mer oppmerksomhet og deltakelse enn det det har fått hittil. Kan virkelig anbefale løpet til alle. Det er en morsom og akkurat passe utfordrende løype i flotte omgivelser og som oftest i fint vær, sies det. At det i tillegg er mange positive lokale frivillige, som stiller opp på alle mulige måter gjør det ikke mindre attraktivt. Så sett av neste års 2. pinsedag og få med en god løpsopplevelse, hvis du er på Sunnmøre akkurat da.
