Stian Andersen løp 183 km i "24 timer ved Havet" (Sæby)

Bergenseren Stian Andersen begynte å løpe for mindre enn ett år siden, og det er litt av en progresjon i løpsdeltagelsen hans.

- Etter mine første løpesteg i september 2016 har det blitt noen lokale konkurranser på 5km og fjelløp, 3 halvmaraton og 3 maraton, det seneste i København for to uker siden, hvor jeg løp mitt beste maraton så langt på 3:17:32, sier Stian til kondis.no. 

Og allerede nå ultradebut på et 24-timersløp:
- 24 timervedhavet i Sæby hadde jeg sett meg ut som et fint sted for å løpe mitt første ultraløp. Jeg våget ikke å prøve på 6 eller 12 timer, men meldte meg på 24-timers i «Åben klasse», sier bergenseren.

24 timers ved Havet ble arrangert  3-4 juni med løp på  6, 12 og 24 timers stafett eller singel-løp i tillegg til enkel, dobbel og trippel maraton og enkel halvmaraton.

Tyngre løype enn baneløpene
Stian Andersen løp i åpen klasse der han ble nummer to. Det ble også arrangert DM på 24-timers - og resultatene der er satt opp i egen liste. Det var bare tre av løperne i det danske mesterskapet som løp lenger enn Stian. Resultatene preges nok også av at underlaget er noe variert  med blant annet  grus og mye betong og er da f.eks. ikke like raskt som på innendørsbanene som ofte brukes til 24-timers.

Løpets hjemmeside

Løpets facebookside

Alle resultater (my-race)

Straks klart for start. (Privat foto)
 

De beste på 24-timersløpet:

9 timer etter start, Stian merker godt den høye åpningsfarten. (Privat foto)
 

Stian forteller mer om løpsopplevelsen:

- Jeg har tenkt en stund på på hva min kropp er i stand til å prestere som første gangs 24-timers løper og lurte et øyeblikk på å siete målsetning til 200 kilometer. Det trodde jeg (og også noen andre, erfarne ultraløpere) ville bli tøft og reelt sett tror jeg de hadde rett. Jeg senket derfor listen til 170 kilometer. Det skulle vise seg å gå bra og endte til slutt opp med noen ekstra kilometer.

- Jeg fikk vite etter ca. 8 timer at jeg var i ledelsen i Åpen klasse av arrangørene, noe jeg mente ikke kunne stemme. Det viste seg å være korrekt likevel. Ledelsen holdt jeg i ca. 23 timer, før jeg måtte gi tapt mot Christian Hjort, som tilsynelatende hadde disponert kreftene sine bedre enn de fleste. Han vant med snaue 4 kilometer.

- Det var likevel en herlig følelse å klare å løpe såpass langt i mitt første ultraløp og attpåtil komme hjem med sølvmedalje. Bena er ganske forslått enda og det vil bli ytterligere noen dager med full restutisjon. 

Ca. halve løypen var belagt av heller, som etterhvert ble veldig tungt for bena. (Privat foto)
 

Besvimte - Ingen medaljesermoni 

- Jeg har også en oppfatning av at jeg må ha spist for lite, til tross for at kroppen og hodet føltes veldig bra i 23 timer og 54 minutter. Da jeg krysset «målstreken» og kom inn i bevertningsteltet, som også var der vi hadde alt utstyret vårt, sank jeg sammen og besvimte. Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg våkner av at 4-5 personer står over meg og en av dem slår meg på kinnet og spør om «jeg er her».

Det eneste jeg ville var å sove, men det fikk jeg ikke. Bena mine ble lagt høyt. Cola, saltstenger og en salttablett ble tvunget inn i munnen min. Etter en liten stund begynte jeg å føle meg bedre og ville reise meg for å bli med til premieutdeling. Vel på bena, rett ned igjen. Det neste jeg da husker er at jeg våkner i Tina´s bil, i nye klær, innpakket i tepper og to medaljer rundt halsen. 

Våknet opp i bilen med to medaljer rundt halsen. (Privat foto)
 

Liten oppsummering:
- Gode forhold og supre arrangører
- Flott at løypen var nesten 2km lang
- God og lett-spiselig mat ble servert 
- Betongheller gjør bena veldig stive etter så mange timers løping
- Det lengste jeg har løpt for dette løpet er 42.2 km.
- Hadde det ikke vært for Tina Kristiansen, hadde jeg stoppet da jeg nådde 170km, som var målet.

- Mitt neste 24-timers løp blir NM på bislett i november. Her kommer jeg til å legge opp til et litt jevnere løp og ikke brenne så mye krutt i de første 8 timene, så får vi håpe at det kan hjelpe mot å bikke 200 kilometer.