Som gammel realfaglærer er der svært oppløftende å lese: «Med utforskende undervisning må elevene selv jobbe som forskere for å finne svarene, i stedet for at læreren forteller det fra tavla.».

Ikke fullt så gledelig er dette sitatet: «Likevel opplever en del elever at når de skal lære om naturen i skolen, blir den redusert til ord og figurer som skal pugges, ikke nødvendigvis forstås.»

For å få vite mer søker jeg på «utforskende undervisning». Hos «natursekken.no» vrimler det av bilder av elever spennende undervisningssituasjoner. Felles for bildene er at de er tatt ute. Ikke inne i klasserommet. På slutten av hver tekst er det referert til dagens læreplaner.

Jeg finner en mengde læringsmål som krever utstrakt bruk av nærmiljøet som «forskningsarena», altså en ganske krevende form for «utetimer».

Noe forundrer meg:

I mange tiår har jeg brukt nærmiljøet rundt byen på dagtid som treningsarena, både på og utenfor stier, flere ganger i uka. I ti år har jeg ledet rusleturer for pensjonister på mandager. Vi har nesten aldri sett at elever har drevet med slik form for naturfagundervisning. Aldri har jeg støtt på noen form for inngjerdede «forskningsfelt» eller utplassert måleutstyr. Unntaket var en gang ved Stalsbergtjernn. En klasse fra Gamlegrendåsen skole var ivrig opptatt med å håve inn smådyr fra vannet. Dyra kravlet rundt i små plastkar. På bakken lå det store plansjer med tegninger og artsnavn.

Jeg søker på Laagendalsposten på «naturfag» og på «realfag» og finner en mulig forklaring: Mens natursekke.no nesten uten unntak viser utebilder, viser søkene i Lp nesten uten unntak innebilder.

Inntil skolemyndigheter i Kongsberg overbeviser meg om det motsatte, antar jeg at skolene her velger å droppe de delene av læreplanene som krever utforskende undervisning – ute. Det ville gledet meg mye dersom Lp ikke har greid å fange opp all uteundervisningen som må til.