Så ble det Hadsel og Vågan som får oljevern- og miljøbasen som regjeringen i 2013 besluttet å etablere i Lofoten og Vesterålen. Vågan og Hadsel innledet i vinter et samarbeid der de framholdt Fiskebøl som det beste valget. Svolvær vil også dra store fordeler av at basen ligger på Austvågøya, tre–fire mål unna byen.

I Lofoten var det kun Flakstad som ikke meldt sitt kandidatur til å være vertskap for senteret. Mannen som lanserte forslaget, Jonny Finstad, sa denne uken at det viktigste er at senteret blir etablert, selv om den tidligere ordføreren i Vestvågøy er skuffet over at hjemkommunen ikke ble valgt.

Vi vil tro at flere kommuner var godt egnet, og med i regjeringens og fagmiljøenes vurderinger. Buksnesfjorden/Gravdal og Andøy har både naturgitte forhold og fagmiljø. Men til syvende og sist må det foretas et valg. Vi kan ikke se at noen bestrider at den foretrukne lokaliteten ikke er egnet.

Uansett, det er ikke plasseringen som er mest viktig. Det er funksjonen en slik base skal ha.

Vi kjenner miljøutfordringene. Mengden plast som dumpes i verdenshavene øker formidabelt for hvert år. Fortsetter denne negative utviklingen vil det målt i antall kilo være mer plast enn fisk i 2050.

Det er blant annet disse utfordringene oljevern- og miljøsenteret skal bidra til å handtere. Stortingsrepresentant Kenneth Svendsen (Frp) skriver i et innlegg i vol.no at senteret skal spille en miljørolle, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

Derimot er vil tvilende til om Svendsen har dekning for å koble etableringen på Fiskebøl til spørsmålet om olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Frp-representanten fra Nordland mener senteret i kraft av å bli et fagmiljø for oljevern, også gjør åpning av LoVeSe mer aktuell.

I denne fasen er det en avsporing. Foreløpig vet vi ikke konkret hva senteret skal inneholde, økonomiske rammer og forventninger.

I årets statsbudsjett er det satt av 17 millioner kroner. I sluttrapporten fra sekretariatet for oljevern- og miljøbasen anbefales et senter med ca. 50 millioner kroner i årlig budsjett, og et 40-talls ansatte. Å få på plass et senter som skal spille rollen regjeringen ser for seg, vil kreve politikere som tenker langsiktig og har et mål om at Norge skal være en pådriver, økonomisk og med kompetanse, for å løse utfordringene knyttet til marin forsøpling.

Selv om det gjenstår å se hva senteret vil bli i praksis, fortjener regjeringen ros for å prioritere arbeidet mot forurensning. Når det nå blir en realitet, forutsetter vi at det ligger en langsiktig tenkning bak. Skulle det bli regjeringsskifte til høsten, forutsetter vi også at etableringen vil få den oppbakkingen det er avhengig av.

Selv om det gjenstår å se hva senteret vil bli i praksis, fortjener regjeringen ros for å prioritere arbeidet mot forurensning