Jeg har jobba ved Rikshospitalet (RH) noen år på midten av 1980-tallet. Datateknikken var den gang på «barnestadiet» i forhold til i dag; mikroprosessoren lå på stellebordet; PC’n var ufødt og Internett befant seg i enkelte teknologers kloke hoder.

Jeg leser, i etterkant, i mine ansettelsespapirer ved RH, at de er underskrevet av legendariske Karl Evang. Han var kanskje mest kjent som den kontroversielle redaktøren i «Tidsskrift for seksuell opplysning». Men han var innflytelsesrik i mange andre helsepolitiske spørsmål også. Et av dem var utnyttelsen av den nye teknologien til å effektivisere informasjonsflyten på Rikshospitalet og i andre norske sykehus.

For meg skulle de neste årene dreie seg om utvikling av systemer som integrerte pasientdata, laboratoriedata, apotekdata, røntgenbilder, diagnoser mm. Jeg skjønte rimelig raskt at dette ville bli arbeidskrevende. Vi befant oss, i en viss forstand, i helsedatasystemenes steinalder.

Men innen andre bransjer var mye på gang. Bankvesenet «hvilte ikke på stavene». De samlet sine «tropper» i «Bankteknisk Hovedutvalg» som opprettet en felles datasentral, IDA, som kom til å bli en viktig brikke når det gjaldt datautviklingen i bank- og finansnæringen.

Fellesdata kom på banen like etterpå. Noen år senere fulgte BBS (Bankenes betalingssentral). BBS eksisterer fortsatt; nå som selskapet NETS. Det er et viktig nav i betalingsformidlingen her i landet.

Siden gikk det slag i slag på mange sektorer. Jeg, som en periode bodde på Kirkenes i disse åra, ble eksempelvis kontaktet av en kamerat som drev bensinstasjonen på stedet. Han spurte om jeg ville være med på å teste ut nytt utstyr når det gjaldt salg av drivstoff. Jeg fikk utlevert et lite plastkort som kunne avleses av liten innretning på bensinpumpa. Og tro det eller ei; jeg kunne snart fylle tanken og oppleve at min konto i Haltdalen Sparebank ble belastet samtidig. Dæven!

Og jeg for ble for alvor klar over at noe nytt var «i kjømda» da jeg et par år senere, under en ferietur til Egypt, oppdaget at det var mulig å ta ut penger fra min konto i den samme Haltdalen Sparebank, fra hovedgata i Kairo. Forutsetningen var sjølsagt mer og mer avansert teknologi.

Mikroprosessoren, PC-en og Internett ble lansert i løpet av 10-15 år. Så kom i rask rekkefølge; ALTINN som ble lansert i 2003 og som i dag forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Og Postens DIGIPOST i 2011. Etterhvert ble det også mulig å utføre mange IT-baserte funksjoner hjemmefra; bestilling av reiser, kinobilletter, kolonialvarer, lån av bøker osv, osv.

Hva har så skjedd når det gjelder dataflyten på sykehusene og de siste 15-20 åra?

Forleden brakte Aftenposten en artikkel der en lege forteller at han fortsatt må bruke faks for å utveksle pasientdata. Hensynet til personvern har naturlig nok alltid blitt anført som en grunn til å gå varsomt frem når det gjelder denne type data.

Instansen DATATILSYNET har aldri latt en anledning gå fra seg når det gjelder å påpeke viktigheten av konfidensialitet. I diskusjoner om dette har jeg forsøkt meg med følgende problemstilling: sett at et menneske bosatt i Oslo, under en ferietur i Midt-Norge, blir utsatt for en alvorlig bilulykke og svever mellom liv og død på St. Olavs Hospital i Trondheim. For de behandlende leger ved sykehuset vil det være essensielt å få tak i vedkommende pasients data. Faksmaskinen er fortsatt viktig i denne sammenheng. Ennå; 50 år etter at mennesker satte foten på månen.

Kan det tenkes at helsevesenet fortsatt sover i timen? Nei, sier helseminister Kjerkhol, vi er i gang. Og har vært det svært lenge. DIPS (Distribuert Informasjons Pasientinformasjonssystem i Sykehus) skal ha blitt født i kjelleren på Nordlandssykehuset i Bodø allerede i 1987. I dag utgjør DIPS den største delen av KERNEL-konsernet som, ifølge sin egen skryteside, tar mål av seg til «å være en akselerator for markedets beste, tett integrerte løsninger for helsesektoren». Systemet er i dag under implementering på sykehusene Helse Nord, Helse Vest og Helse Sørøst.

DIPS skal, ifølge de samme skrytesidene, inneholde alle nødvendige funksjoner for at landets 150.000 helsefaglige ansatte, på en betryggende måte, skal kunne ha oversikt over 4,7 millioner nordmenns helse. KERNEL er et aksjeselskap. Aksjemajoriteten har selskapet Awilhelmsen som vokser på treet til skipsreder Arne Wilhelmsen med hovedkontor på Aker Brygge i Oslo. So far so good!

Men så viser det seg at det fins flere aktører når det gjelder slike systemer. Trønderne har lange tradisjoner for å tenke «trøndersk». Nå demonstrerer de dette ved å la sykehusene i Midt-Norge implementere systemet HELSEPLATTFORMEN. Sentral i dette systemet er komponenter kjøpt av det USA-baserte selskapet EPIC som har mer enn 10.000 medarbeidere i USAs Midt-Vesten. De skryter av å administrere data for 78% av alle pasienter i USA og 3% av pasientene World Wide. Sentralt i Helse Midt-Norges implementering av systemet er St. Olavs Sykehus i Trondheim og deres underavdeling på Røros.

Et par medieoppslag i de siste par ukene kan tyde på at Helseplattformen har støtt på uventa store problemer under innføring av systemet. Det antydes sågar at det ved et par anledninger har stått om pasientens liv. Flere av Midt-Norge- sykehusenes ansatte klager dessuten over kompliserte rutiner og lengre arbeidsdager.

Fra utsida, sett med «databriller», må det være lov å spørre hvorfor det er så vanskelig å lage et felles system for sykehusene og resten av helsevesenet i et land som, når det gjelder infrastruktur, er så ensartet som Norge. Det var et slikt system han etterlyste, helsedirektør Karl Evang på 1980-tallet.