Området omkring Universitetet i Oslo på Blindern skal i de kommende årene utvikles til et sammenhengende distrikt for gründervirksomhet, næring, forskning og kunnskapsutvikling.

Oslos nye kunnskapsbelte, som Aftenposten beskriver det, skal strekke seg over flere bydeler, fra Majorstuen, via Marienlyst, mot Blindern, den allerede eksisterende Forskningsparken og Ullevål.

Og navnet skal være Oslo Science City.

Det er ingenting å si på ambisjonene. De skal være høye, og her handler det om å bli et verdensledende område for innovasjon. Det skal bli grøntarealer og boliger, arbeidsplasser og studenter, med Majorstuen T-banestasjon som et viktig knutepunkt.

Bare at den skal døpes om til "Gateway Oslo Science City". Mens bygget for fagmiljøer som jobber med digitalisering skal få navnet "dScience".

Mulighetsstudien for dette store prosjektet ble lansert forrige uke, under en seremoni i Oslo rådhus, med blant andre kronprins Haakon og byrådsleder Raymond Johansen til stede. Og debatten om de fancy, engelske navnene raser i sosiale medier.

Noen mener dScience – som egentlig er Senter for data- og beregningsvitenskap – må være en skrivefeil og at det er skremmende hvordan første impuls for mange er å ty til engelsk. Andre mener navnevalgene virker som tatt fra en science fiction-film.

Ingen forventer at universiteter eller offentlige institusjoner i land som Frankrike eller Tyskland har engelsklydende navn som primærnavn. De opererer bare med et "oversatt" navn når det er nødvendig. Slik Forskningsparken har Oslo Innovation Center som undertittel.

Det er underlig at mange synes å tro at et engelsk navn vil ha betydning for om satsingen eller nyvinningen blir en suksess eller ikke. Oslo Met ogMedia City Bergen er eksempler på den forvillede praksisen.

Oppfatningen av at norske navn ikke fungerer internasjonalt er overdreven, og det er i bunn og grunn mest flaut å smykke seg med engelsk der det framstår helt unødvendig. Mangelen på både språklig og generell selvtillit er både komisk og påfallende.

Nei da, det er ingen grunn til å stå med lua i handa. Men når norsk er et så lite språk, er det desto viktigere å bruke det bevisst, velge det i alle sammenhenger og gjennom det utvise en større omsorg for norsk identitet, tradisjon og kultur. For ikke å snakke om norsk lov.

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås skriver at "Dei eksisterande namna i området Ullevål-Gaustad-Blindern-Majorstua er vår felles kulturarv. Nye namn som "Oslo Science City" og "Gateway Oslo Science City" vil komma i konflikt med det lovfeste vernet stadnamna våre har".

Men who cares?