Utviklingen og samarbeid i nordområdene var den viktigste saken som profilerte Jonas Gahr Støre som utenriksminister.

Nå bør han og partiet si klart fra til finnmarkingene om at de kan glemme drømmen om å bli landets minste region - eller mer dekkende; et u-land internt i Norge.

I dag kom meldingen om at kommunalminister Monica Mæland legger prosessen med å slå sammen Finnmark og Troms på is til Stortinget trer sammen senere i høst.

- Jeg tror det vil være klokt nå å se hvorvidt Stortinget vil behandle dette på nytt eller ikke, sa Mæland etter å ha snakket med fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) fra Troms. Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) boikottet møtet.

Det er altså Jonas Gahr Støres egen partifelle som fronter Finnmark-motstanden, og Ap-lederen bør si klart fra om at regionreform eller ikke avgjøres av Stortinget - ikke av sivil ulydighet i landets minst folkerike fylke.

Dersom de drøyt 76.000 innbyggerne i Finnmark klarer å sabotere hele regionreformen, er det et knefall uten sidestykke for sentral styring. Hvis Troms og Finnmark holdes utenfor reformen, blir de to fylkene for små til å få de store oppgavene som skal flyttes ut i regionene.

Da kan man glemme alt prat om lokal næringsutvikling og selvråderett. Uten en robust region i nord, blir konsekvensen at staten setter de to nordligste fylkene under offentlig administrasjon. For Tromsø, som er en by i sterk vekst og med stor tilflytning, vil det være en tragedie.

Nordlys politiske redaktør Skjalg Fjellheim setter bjelle på katten, og kaller statsavhengighet, klientifisering og umyndiggjøring for Finnmarks verste fiender. Fordi fylket gravde seg ned i offerstatus, forsterket man periferiproblemer i stedet for å løse dem, siterer han fra en forskningspublikasjon.

Les bloggen: Et spøkelse har kommet tilbake

Fjellheim har rett.

I tillegg er det noen enkle fakta som gjør Finnmark-opprøret meningsløst:

Dersom vi i det hele tatt skal ha en regionreform i Norge, så må fylker slå seg sammen.

Finnmark, med 76.000 innbyggere, har geografisk ikke noe annet valg enn å slå seg sammen med dets eneste nabofylke, Troms.

I klartekst: Dersom Ap-ledelsen ikke sier klart fra, så aksepterer de at 76.000 finnmarkinger skal få tegne norgeskartet for offentlige tjenester og torpedere ønskene om å flytte makt og ansvar ut i større regioner.

Hvis Finnmark står utenfor regionreformen, er også Troms i det uvisse. I så fall er veien kort til å lage spesialordninger som gjør de to nordligste fylkene til NAV-fylker med behov for stadig økonomisk hjelp og styring fra Oslo. Det vil være en ulykke.

I det politiske spillet på Stortinget kan både de rødgrønne og Kristelig folkeparti ha kortvarig glede av å ødelegge for gjennomføringen. Det vil i så fall være skadelig for hele landet fordi det da ikke blir noe av å flytte makt og oppgaver ut i distriktene.

Det er vanskelig å tro at Jonas Gahr Støres forgjenger Jens Stoltenberg ville sittet med fingrene i fanget, og latt en helt nødvendig offentlig reform bli stanset av lokal trenering.

Hans etterfølger, Jonas Gahr Støre, støtter utrolig nok at Finnmark boikottet møtet, og mener sammenslåingen er dårlig gjennomtenkt og dårlig gjennomført.

Det skulle vært morsomt å høre hvordan Ap-lederen tenker seg en regionreform og sammenslåtte fylker uten at landets minste fylke slår seg sammen med nabofylket!

Dermed har saken blitt en test på om Arbeiderpartiet og den sittende Ap-ledelsens ønsker å ta ansvar og styre landet, eller om de vil la seg drive med at liten aktivistgruppe i et fylke som er omlag halvparten så folkerikt som en av Oslos mange bydeler.

PS! Bare 30.330 stemte nei i den lokale folkeavstemningen, der det riktignok var et klart flertall mot sammenslåing, men lav valgdeltakelse. Det vil være unikt hvis Stortinget lar en så liten gruppe diktere stortingsflertallet som to ganger har vedtatt sammenslåing mellom Troms og Finnmark.

Hva mener du? Bør norske fylker slås sammen, eller vil du bevare alle fylkene vi har i dag?