Fine målsetninger
Et av hovedpremissene for den nye kommuneplanen skal bli en nullutslippsby. Byen skal bli grønnere, varmere, mer skapende og med plass til alle heter det. Fine målsetninger. Vel og bra skulle mange mene.
Oslo er en by som vokser raskt. I fjor vokste befolkningen med 6 700 personer, dvs. 1 prosent. Det er likevel den minste økningen siden 2003. Ved sist årsskifte hadde Oslo 673 469 innbyggere. Frem mot 2030 kan dette vokse til 800 000 innbyggere. Dette krever selvfølgelig at det også bygges mange nye boliger. Spørsmålet er hvordan det skal skje.
Bilen skal bort
Et hovedtrekk ved politikken fra Oslo-byrådet er at bruk av bil skal begrenses mest mulig. Det er altså ikke aktuelt for byrådet å la veikapasiteten vokse med befolkningsutviklingen. Veksten i transportbehovet skat tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Mer enn det faktisk. Bilbruken skal ned med 20 prosent innen 2020 fremsatte Byrådet som målsetning i 2016.
Nå er det tvilsomt om dette blir resultatet, men spesielt MDG-byrådene jobber hardt for dette, særlig gjennom programmet Bilfritt byliv, der planen nå er ute på høring. Dette er en plan som gir radikale endringer i sentrum og som dramatisk reduserer mulighetene til å bruke bil. Alle burde derfor delta i høringen og si sin mening om denne planen. Det kan du gjøre ved å trykke her.
I krigen mot bilen skyver byrådet klimamålsetningene foran seg. I virkeligheten har den bilfiendtlige politikken ingenting med klima og forurensning å gjøre. I løpet av få år vil hele bilparken bli utslippsfri. Stortinget har satt som målsetning at det ikke skal selges bensin- og dieselbiler fra 2025.
Dette bryr Oslobyrådet, der miljø- og samferdselspolitikken i praksis dikteres av MDG, ikke seg noe om. Å fremme overgang til utslippsfrie biler er MDG totalt uinteressert i. Bilen skal bort – uansett.
Folks muligheter til å bo der de vil blir mindre
Oslo skal altså være en by for alle samtidig som bilen skal bort. Miljø- og samferdselspolitikken setter med det også klare begrensninger for hvordan byen skal utvikles. Dette bryter veldig sterkt med målsetningen om at Oslo skal være en by for alle. Byen vil bare passe for dem som kan klare seg fint uten bil. Det er langt fra alle.
For eldre som har vanskeligere for å bevege seg, barnefamilier, handicappede og mange andre er denne politikken klart negativ. Kollektivtransport, sykkel og gange for å bevege seg passer ikke for alle.
Konsekvensen av byutviklingspolitikken er at Oslo i økende grad blir en by der ikke alle er like velkomne. Dette samfunnet, som MDG er sterkeste forkjemper for, er ikke inkluderende for alle. Det er liten aksept for at ulike mennesker har ulike behov. Alle skal presses ned i den samme formen og leve etter de idealene Byrådet holder høyt. Synes det som i alle fall.
Foreldre raser mot Oslos miljøfest til 118 millioner
Konsekvensen blir at folks muligheter til å leve livene sine slik de vil blir mindre. Mange områder blir det vanskeligere for bl.a. eldre og barnefamilier å være bosatt i. Bevegelsesfriheten blir mindre. Resultatet blir at å bosette seg der man vil blir mindre. Dermed vil Oslo skyve fra seg dem som ikke ønsker eller kan leve i tråd med idealene.
Knutepunktsekstremismen
Den bilfiendtlige politikken setter også klare føringer for hvordan byen skal utvikles. Når stadig mer skal baseres på kollektiv transport, så blir det i stor grad tilgangen til kollektiv transport som blir bestemmende for hvor folk skal bo.
Planene for boligbygging bærer klart preg av at det er kollektivtransporten som er bestemmende. Med kollektiv transport er det ikke mulig å reise dit du vil når du vil. Du må reise dit og når bussen, banen eller trikken går.
Følgelig er det langs de store kollektivtransportårene nye boliger skal bygges. Og her skal det bygges i høyden. Gjerne ti etasjers blokker. Etablerte småhusområder skal ødelegges for å bygge disse blokkene. Folk vil bli kastet ut av hjemmene sine når nye høyblokker skal bygges.
Dette fører til ekstrem fortetting særlig ved de store kollektivknutepunktene. Men gjør dette Oslo til en attraktiv by og bo i? Og for hvem? Mange mennesker skal stues veldig tett sammen og leve på den samme måten. Blir dette attraktive bomiljøer eller blir det nye upersonlige bomaskiner? Denne fortettingspolitikken der svært mange skal bo på samme sted synes ganske ekstrem.
Vi vet ikke hva denne knutepunktsekstremismen i byplanleggingen vil føre til.
Folks hus skal rives
Fortetting ved kollektivknutepunktene fører altså til at mange mennesker vil miste sine hjem. Dette har allerede skapt store protester. På nedre Grefsen har det vært protestert mot dette i flere år. Nedre Grefsen ser nå ut til å bli spart. I stedet ønsker Byrådet at det skal bygges blokker på Smestad.
Om det skyldes protestene at Byrådet heller vil ødelegge boligområdene på Smestad vites ikke. I alle fall ligger Smestad i en bydel der det rødgrønne byrådet henter svært få stemmer ved valg. Bydelene Vestre Aker og Ullern, der Smestad ligger, er områder der Høyre har svært høy oppslutning. Det er kanskje lettere å rive husene til dem som uansett ikke er egne velgere?
Fritidsboliger midt i byen får stå
Fortettingspolitikken har like fullt noen merkelige paradokser. Sentralt i Oslo finnes det faktisk hele 1 097 kolonihageparseller med hytter. Kolonihagene ble i sin tid anlagt for at arbeiderklassen skulle kunne dyrke litt grønnsaker i små parseller i byen.
Behovet for grønnsaksdyrking for arbeiderklassen i byene er for lengst en saga blott. Kolonihagene er i dag hytteområder midt i byen for de som har stått lenge nok på venteliste til å få tilgang til en. Dette er fritidsboliger som attpåtil er stengt halve året.
Små koselige kolonihagehytter til sommerbruk er kanskje mer i Byrådets, og særlig i MDGs, ånd enn hus familier bor i hele året. Her kan det jo drives urbant landbruk, noe som MDG har fått gjennomslag for å gi betydelig støtte til.
Det kan også godt hende at kolonihageeiere i langt større grad enn villaeiere stemmer rødgrønt ved kommunevalget. Er det slike hensyn som styrer byutviklingspolitikken, er det temmelig smakløst for å si det forsiktig.
Fortettingspolitikken er brutal
Det vi nå ser er at Oslo kjører frem en fortettingspolitikk der det ikke tas mye hensyn til folks behov og ønsker. Alle skal presses inn i den samme formen og helst leve livene sine på samme måte. Gode etablerte boligområder skal raseres for å stue svært mange mennesker sammen i høye blokker.
Mens mange vil miste hjemmene sine skal andre få lov til å ha fritidsboliger midt i byen. Forstå det den som kan. Brutalt er det i alle fall.
