Det engelske plateselskapet Edition Records, med blant andre Eyolf Dale og Daniel Herskedal i stallen, er en kvalitetsgarantist. «Alt» som har kommet derfra de ti åra selskapet har eksistert har holdt et meget høyt kreativt nivå, og derfor er det alltid med stor forventning nye artister derfra blir ønska velkommen i heimen. Snowpoet, som her debuterer på labelen med sin andre skive, føyer seg elegant inn i kvalitetsrekka.

Lauren Kinsella (35), opprinnelig fra Irland, er som Hyson bosatt i London og en viktig del av den nye britiske jazzvinen med greiner inn i en rekke andre sjangre også. Sammen med Hyson, som spiller både akustisk og elektrisk bass, piano og synth, har hun med to unntak skrevet alt av tekster og musikk. Unntakene er coverlåtene «Dear Someone» av Gillian Welch og «Snow» av den islandske vokalisten Emiliana Torrini.

Apropos Island: Kinsella og Snowpoet blei allerede da bandets første skive blei sluppet i 2016, sammenlikna med Björk. Det er absolutt mulig å skjønne hvorfor, men Kinsella har avgjort staka ut kursen mot sin egen stemme også. Hun blei kåra til årets jazzvokalist i forbindelsen med debuten av radiostasjonen Jazz FM og sjøl om hun ikke er noen tradisjonell jazzvokalist så er det mulig å skjønne det også.

Her gir Snowpoet, som for anledninga er forsterka av saksofonisten Josh Arcoleo, gitaristen Nicholas Costello-White, trommeslageren Dave Hamblett og pianisten Matthew Robinson, oss åtte originallåter i tillegg til de to nevnte, og det er i et luftig, vakkert og forførende singer/songwriter-landskap med klare jazzovertoner vi befinner oss hele tida.

Kinsella har er ei vakker, lys og djupt personlig stemme som det er herlig å forsvinne inn i. Snowpoet har i tillegg et budskap som er av typen lett å like og lett å bli venn av og avhengig av. Da er for så vidt mye gjort da.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.