TV-kjendis og komikeren har blitt hobbybonde, og som bønder flest klager han. Ifølge et intervju med GD kommer han til å tape 200.000 kroner på forslaget Stortinget debatterer.

I siste skatteligning hadde Jon Almaas en netto inntekt på 8,3 millioner kroner og kjøpte seg en idyllisk gård på Nes nord for Oslo til 11,9 millioner kroner i fjor sommer.

Det er bare å tenne et lys!

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

I snart et døgn har bønder demonstrert foran Stortinget for å få mer penger.

Bøndene vil ha garantert lønn uansett, men det betyr at hobbybønder skal ha full lønn betalt av skattebetalerne.

Men det som fremstilles som urettferdighet er i virkeligheten et fornuftig prinsipp: For å beregne hva en vanlig bonde egentlig tjener, må man ta bort «hobbybøndene» fra regnestykket.

Lederen for utvalget som så på bøndenes inntekter, NHH-professor Olav Grytten, sier det ganske presist: – Norge har 40.000 bønder og like mange varianter av hva en bonde tjener.

I dag behandler Stortinget saken om inntektsmulighetene i jordbruket. Det er i seg selv ganske oppsiktsvekkende at landets øverste folkevalgte forsamling skal ha ambisjoner for inntektene til en gruppe private næringsdrivende. Men det hører med at i komiteens innstilling heter det at man er «stolte av den norske bonden».

Er man like stolte over den norske gründeren, rørleggeren eller psykologen?

Lapskaus av argumenter

Både stortingsmeldingen og næringskomiteens innstilling har en lapskaus av argumenter, men den røde tråden er at bedre inntekter for bøndene skal sikre høyere produksjon og dermed mer selvforsyning av mat.

Da er det greit å ha med seg at Norge allerede er 90-100 prosent selvforsynt av kjøtt, samtidig som vi eksporterer 40 millioner sjømatmåltider hver eneste dag. Skulle det bli internasjonal matvarekrise, så kan vi altså overleve på å spise laks og torsk. Sjømat kan dekke 76 prosent av proteinbehovet til den norske befolkningen, og gjøre oss 110 prosent selvforsynt, går det fram av komiteens innstilling.

Du kan lese mer her: Innstilling fra næringskomiteen om Strategi for auket strømforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket

Men selv om Norge altså er selvforsynt av mat, ønsker flertallet på Stortinget å øke selvforsyningen på plantebaserte produkter til 50 %. Da blir det logisk med prosenttoll på poteter og tollmurer for å gjøre norsk produksjon «konkurransedyktig».

Mange får millionstøtte

Nå ønsker flertallet på Stortinget å trappe opp bøndenes inntekter (som de ikke er enige om hva er) til nivået til en sammenlignbar gruppe yrker (som man heller ikke vet hva er) for en pris man i hvert fall ikke vet hva er. Og det skal skje før 2027. Det eneste de er ganske sikre på, er at det meste av regningen havner hos staten og dermed hos norske skattebetalere.

Vi skal altså først betale skatt for å finansiere inntektsløftet for bøndene, og deretter betale verdens dyreste mat med det vi har igjen av lønnen etter skatt.

Det fremgår at bare 70 prosent av bøndene har over 80 prosent av inntekten sin fra jordbruket. Disse får i gjennomsnitt 789.000 kroner i produksjonsstøtte fra staten. På toppen er en gruppe på rundt 5.900 bønder som får 1,5 millioner kroner i støtte i gjennomsnitt.

Gjennomsnittet bør justeres

Alle som har noen vekttall i statistikk vet at såkalt sentraltendens kan beregnes på flere måter – for eksempel som et gjennomsnitt eller som modus (altså hva som den vanligste lønnen). Skal man finne ut hva den jevne bonde tjener, så er gjennomsnittstallet misvisende. Det underliggende spørsmålet er hva man skal gjøre med de 30 prosentene av bøndene som har store inntekter fra andre kilder enn jordbruket.

Flertallet, som besto av Senterpartiet, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet, foreslår å justere opp snittinntekten med 20 prosent for å ta bort hobbybøndene, eller de som ikke utnytter inntektsmulighetene på gården av en eller annen grunn.

Det er helt rimelig.

(Ser vi historisk er det faktisk sjenerøst. På 1970-tallet ble snittinntekten justert opp med 40 prosent av samme grunn, mens Grytten-utvalget foreslår minst 43 prosent).

Store forskjeller mellom bøndene

Hvordan kan det ha seg at medlemmene i Norges Bonde- og Småbrukarlag er rasende, samtidig som enkelte bønder har mange millioner kroner i inntekter og nyter godt av null formuesskatt på verdier for flere titalls millioner kroner?

Årsaken er store forskjeller internt mellom bøndene. Mens sauebønder avspises med 200-300.000 kroner, tjener kornbønder det tredoble. Derfor blir det urimelig å behandle alle bøndene likt. Mange bønder tjener så dårlig at de forlater jordbruket, andre har ingenting å klage over. Felles for alle er at de ikke er statsansatte lønnsmottakere, men private selvstendige næringsdrivende.

Som alle andre næringsdrivende er de ansvarlige for hvor mye de vil investere i landbruket og hva de sitter igjen med.

Hvor mange timer jobber bøndene?

Den siste store krangelen handler om hvor mange timer man skal beregne at en gjennomsnittsbonde arbeider. Flertallet, der Senterpartiet inngår, sier 1.840 timer i året – mot 1.700 timer for vanlige lønnsmottakere.

Er det urimelig? Svaret kommer an på øynene som ser.

Bøndene klager på at de har 140 timer mer i året, men da hopper de bukk over at de bor på arbeidsplassen. De færreste norske lønnsmottakere har under 15 minutter reisetid hver vei til jobben.

En annen gruppe som kan protestere er resten av landets selvstendige næringsdrivende. De arbeider i snitt 1.880 timer i året, og altså mer enn bøndene. Skal de også sikres inntekt på statens regning?

Statsgarantert avkastning

Bøndenes siste kampsak er at pengene de har investert i gården – altså egenkapitalen – skal holdes utenom beregningen av inntekt, eller rettere; de krever at en beregnet avkastning av egenkapitalen skal trekkes fra.

Det kan virke rettferdig ved første øyekast, men betyr egentlig at de krever en statsgarantert avkastning av investeringene sine. Vel å merke samtidig som de ikke betaler nevneverdig formuesskatt fordi den skattemessige verdsettelsen av gårdene er tilnærmet lik null.

NHH-professor Olav Grytten peker på at avkastningen av egenkapitalen er overskuddet/underskuddet på gårdsdriften etter at lønnen er betalt.

Almås, allmuen og almisser

Når Jon Almaas står i front foran Stortinget og ber allmuen om almisser, så retter han samtidig fokus på hvordan vi skal se på hobbybønder.

Jeg kjenner ikke formuesverdien på gården Almaas har kjøpt, men Finansavisen har i en artikkelserie vist hvordan rike Oslo-folk kjøper opp praktgårder utenfor byen og tryller bort formue og formuesskatt fordi eiendommene er så lavt verdsatt i skatteoppgjøret.

Det er sikkert tøft å være deltidsbonde, men den nye bondeaktivisten kan i det minste trekke seg tilbake til hytta han kjøpte i Kragerø i 2020 for 13 millioner kroner.