Av Nikolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister (H)

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

I et innlegg i Nettavisen kritiserer politisk redaktør i Nidaros, Snorre Valen, planene for nytt regjeringskvartal. Valens metode er like enkel som den er tabloid: Sjekk hva ulike ting koster og sammenlign med et dyrt byggeprosjekt. Men det er neppe hensiktsmessig å plassere landets departementsansatte i kampflybaser, skogfinske museer, på riksveier eller i et karbonfangstanlegg. Og med det gir han inntrykk av at vi kunne spart veldig mye penger på å la være å bygge et nytt regjeringskvartal. Problemet er at alternativene til å bygge er få, dyre og lite realistiske.

Vi kjenner alle det tragiske utgangspunktet: 22. juli 2011 ble Norge rammet av terror. En bilbombe plassert utenfor Høyblokken rammet Norge og regjeringsapparatet, drepte og skadet mange mennesker, og skadet også flere departementsbygninger. Så startet arbeidet med å ta regjeringskvartalet tilbake.

Les også: - Vi må starte gjenreisingen av regjeringskvartalet

Sikkerhet, driftskostnader og samarbeid

I 2011 startet Stoltenberg-regjeringen utredningene om gjenreisningen. Etter tydelige råd fra Norges fremste sikkerhetsmiljøer ble det tidlig konkludert med at departementene bør samles i regjeringskvartalet. Det vil gi best sikkerhet, lavere kostnader til drift, og enklere samarbeid på tvers av departementene.

Kostnadsanslaget for det første byggetrinnet i regjeringskvartalet er 20,5 milliarder kroner, og 26-36 milliarder kroner for alle byggetrinnene, nytt 22.julisenter, ombygging av Ring 1 og opparbeidelse av området rundt. Det er flere grunner til at kostnadene blir høye, men ingen av dem handler om råflotte arbeidsplasser for statsansatte. Regjeringen og departementene ivaretar samfunnskritiske funksjoner, og Stortinget har tydelig understreket at disse funksjonene skal være sikret på en betryggende måte. Ikke fordi en departementsansatt er viktigere enn andre arbeidstagere, men fordi funksjonene er å anse som kritisk viktige og skal ivaretas i møte med kriser, terroranslag og andre uforutsette hendelser.

For å møte sikkerhetskravene må vi etablere en sikkerhetssone med fysisk sikring som hindrer vanlig biltrafikk , vi må bygge om ring 1, og vi må sørge for at alle konstruksjoner er bygget med nødvendig sikkerhet. Vi må kjøpe eiendom rundt kvartalet og bygge et eksternt kontrollsenter. Alt dette fordi vi vil gjøre det vi kan for å hindre et nytt 22. juli. Krevende grunnforhold i området gjør dessuten at massene som graves ut må håndteres som spesialavfall.

Les også: Bygging av nytt regjeringskvartal kan starte i 2021

Store kostnader uansett

Flere tar til orde for et nedskalert regjeringskvartal. Det høres umiddelbart fornuftig ut. Derfor har regjeringen hele tiden lett etter muligheter for å skalere ned. Som følge av stram styring av sentralforvaltningen og reduksjon i areal per ansatt er prosjektet allerede redusert med 28 000 kvadratmeter. Men mange av de store kostnadene må gjennomføres uansett, som teknisk infrastruktur og perimetersikring.

Vi har allerede revet S-blokken, R4 og Møllergata 17. Y-blokken er snart ferdig revet. Hele området er en nesten byggeklar tomt, og vi har allerede brukt milliardbeløp på å klargjøre og å bygge ny teknisk infrastruktur.

Hvis vi stopper arbeidet nå må vi starte på nye år med planarbeid. Det er ikke god styring, og det vil bety lite for kostnadene. Det som driver kostnadene i været på dette prosjektet, er først og fremst sikkerhetskrav.

Mange spør hvorfor dagens lokaler ikke kan brukes, blant annet Utenriksdepartementets lokaler på Victoria terrasse. Allerede før 2011 var Utenriksdepartementet på flyttefot, fordi rehabilitering og sikring av dagens bygg vil koste mer enn å bygge nytt et annet sted.

Vi har allerede brukt over fire milliarder kroner på midlertidige lokaler siden 2011. Hvis departementene skal fortsette å sitte spredt på permanent basis må byggene få permanente sikringstiltak. Det vil koste betydelig mer enn det som er brukt til nå. Permanent sikring kan også få store konsekvenser for bylivet i Oslo, med flere stengte gater, synlige sikringstiltak og konsekvenser for næringsdrivende. Blant annet vil ring 1 måtte stenges for trafikk og bussen kan ikke gå gjennom Akersgata.

I likhet med en del kommentatorer har Senterpartiet og SV tatt til orde for revurdere prosjektet. Men det er de samme partiene som for kort tid siden ba oss bygge enda større, fordi de mente alle ansatte måtte få fast kontorplass og at det skulle bygges tilstrekkelig antall cellekontorer.

Ingen politikere ønsker å bruke mest mulig penger på byggene i et nytt regjeringskvartal. Men vi skal bygge slik at vi unngår et nytt 22. juli. Da blir det betydelig høyere sikkerhetskrav. Det koster penger, men alternativet kan bli enda dyrere. Det er ikke gratis å sitte som vi gjør. Tvert om.

Les også: Astrup framstår som arrogant og lite lydhør

Les også: Bygging av nytt regjeringskvartal kan starte i 2021