Den nye energigiganten står lavt i kurs hos norske språkfolk. Direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, mener det nye selskapet bør la styremedlemmene snakke norsk på møtene. Men det er ikke av språkpolitiske hensyn.
– Det er velkjent blant språkfolk at mange nordmenn overvurderer hvor godt de fungerer på engelsk. Jeg skulle tro at kvaliteten på diskusjonene, og dermed avgjørelsene i styret, blir dårligere hvis de velger å gjennomføre dem på engelsk, sier Lomheim til Dagsavisen.
I forslaget til nytt styre er det bare én person som ikke har norsk som morsmål, nemlig Roy Franklin. Men det er også minst én som er dårlig i engelsk. Kjell Bjørndalen, leder i Fellesforbundet, har ifølge seg selv «meget begrensede engelskkunnskaper». Han skal nå på språkkurs.
Se til EU
– Språkkompetansen til en person bør selvsagt ikke være avgjørende for om man får styreverv. Hvis språk er et problem, bør personen ha rett til tolk. Det er det vanlige i EU-systemet, sier Lomheim.
Han understreker at tunge verv der ikke deles ut basert på en persons språkkunnskaper.
– Det er den realpolitiske og faglige kompetansen til personene som bør være avgjørende, sier Lomheim.
Lomheim forstår godt at et stort norsk selskap må bruke engelsk.
– Men i Norge bør det være slik at vi bruker engelsk når vi må, norsk når vi kan. Det er ikke slik at man må koble det skriftlige med det muntlige. Jeg kan ikke se at det er noe problem å ha papirer på engelsk, og la diskusjonene gå på norsk, sier Lomheim.
Rødblyant
StatoilHydro er ikke bare Norges største selskap. Hvis de ikke forandrer skrivemåten sin, er det også Norges største skrivefeil. Språkrådet mener det nye navnet trenger en omgang med rødblyanten.
– Å skrive «StatoilHydro» i ett, med stor H er rett og slett feil. Hadde man bare hatt en bindestrek der, hadde det vært riktig. Men den løsningen de har valgt er som å skrive LivHansen, i stedet for Liv Hansen, sier Lomheim.
– Jeg forstår ikke hvorfor de gjør dette. Det er i hvert fall ikke kreativt. Og jeg tror heller ikke folk flest blir imponert. Et stort selskap bør også tenke gjennom at navnet deres framstår slik at det ikke svekker autoritet og tillit, sier Lomheim.
Statsselskap?
Han understreker at staten må bestemme seg for om dette er et statsselskap eller ikke.
– Hvis det er statsselskap, skal de følge statens rettskrivning. Da kan de ikke hete StatoilHydro, for det er feil, og ikke i samsvar med norsk rettskrivning. Men det er jo ikke opp til meg å definere om dette er et statseid selskap eller ikke, sier Lomheim.
Han synes det er trist at et så stort norsk selskap på denne måten definerer at de ikke bryr seg om norsk.
– Eller kanskje de rett og slett ikke behersker norsk rettskrivning?
Direktøren kremter. Så kommer det en talende pause.
– Det var ikke det jeg sa.
– Dårlig jobb
Språkrådets slakt av det nye navnet får støtte av språkforsker og forfatter Helene Uri, og Aftenpostens språkekspert Per Egil Hegge.
– Språkrådet har helt rett, du kan ikke skrive stor bokstav i midten av ett ord, sier Helene Uri til Dagsavisen. Hun synes likevel ikke navnefeilen er verst.
– Det er langt tristere at de bytter styrespråk fra norsk til engelsk. Det er en tendens vi ser oftere og oftere, og er mye viktigere for språket på sikt, sier Uri.
Per Egil Hegge begynner å le da han hører hvordan navnet til det nye StatoilHydro skrives.
– Vi kan kanskje begynne å skrive LomHeim med stor H også, ler han og sikter til språkrådets Sylfest Lomheim. Men det er alvorlig og unødvendig, mener han.
– Vi ser mye til denne typen feil og det blir nok mer, men det er ikke bra, sier Hegge.
– Her kunne Reiten og Lund gjort en bedre jobb, men de får nok ikke noe trekk i lønna likevel, sier Hegge. (ANB)