Da skatteflyktningene inntok landet

– Vi er vant til forandring her. Kulturen vår er bygget på forandringer.

Drøyt 1400 meter over havet, omkranset av de sveitsiske alper, er Bänz Simmen godt i gang med arbeidsdagen. Kundene strømmer ikke til kiosken hans, men en og annen tar turen innom.

En hel vegg i den litt slitte kiosken er viet til eierens boksamling. Han har et lite kjøkken i hjørnet, og det ligger en svak eim av kaffe og gammelt treverk i lufta.

Simmen har bodd i Andermatt hele sitt liv. Den lille landsbyen med litt over 1000 innbyggere, som er et viktig knutepunkt om man skal krysse alpene.

I eldre tid levde mange i Andermatt av turisme, og det var tett mellom hotellene og butikkene, før det sveitsiske militæret opprettet en garnison her i 1885.

Hele Simmens levetid har landsbyen vært kjent som stedet der mange ble utplassert i førstegangstjenesten.

Da den kalde krigen tok slutt, hadde man ikke lenger det samme behovet for Andermatt-garnisonen. Soldatene forsvant, og med dem forsvant mange av landsbyens arbeidsplasser.

– Vi hadde ingen plan B. Alle de innovative personene dro, og vi mistet mye av befolkningen, sier Simmen.

Han er den eneste fra sin skoleklasse som har blitt boende i landsbyen.

– Folk hadde ingen fremtid her, og det var ikke mye optimisme. Mange av de eldre måtte stenge hotellene og butikkene sine, forteller han.

Noe måtte skje.

– Bare én grunn til at jeg flyttet

Togstasjonen midt i landsbyen skiller den i to deler. Kiosken til Simmen ligger i den gamle delen, hvor gatene er laget av brostein og bygningene er bygget i klassisk sveitsisk stil med trepanel og skråtak.

På den andre siden av stasjonen kan man skimte heisekraner og høye stillaser. Også bygningene er mye høyere her. Alt ser nytt og stilrent ut.

Mens bygningene i gamlebyen er malt i alle regnbuens farger, er det mest nøytrale toner i den nye delen. Bygningene er brune, grå og hvite.

Det dunker og durer fra arbeiderne høyt oppe i stillasene.

I en av de høye bygningene bor norske Kjartan Aas. Han har en formue på 1,9 milliarder kroner, og er nummer 244 på Kapitals liste over Norges rikeste i 2022.

Aas er ikke alene om å ha flyttet til Sveits. Finansavisen sin kartlegging i mai 2023 viser at 350 nordmenn som bor i Sveits har millionformue.

Leiligheten til Aas tar opp halvparten av bygningens toppetasje, og her har han bodd siden 2021.

– Det var bare én grunn til at jeg flyttet til Sveits. Det var formuesskatten, sier Aas.

Han har tjent gode penger på eiendomsforvaltning i Oslo siden 90-tallet, og mener den nåværende formuesskatten er for høy til at han kan bo i hjemlandet.

Sveits har en betydelig lavere formuesskatt enn Norge, og satsene varierer blant landets ulike kantoner.

På spørsmål om han vil vende tilbake til Norge om formuesskatten blir lavere igjen, er svaret fra Aas likevel kontant.

– Nei. Jeg kunne ikke tenkt meg å komme tilbake til Norge nå. Jeg har ingen interesse, sier han.

– Jeg er 62 år. Hadde jeg ikke flyttet, så hadde årene fra 60 til 70 vært helt like de fra 50 til 60. Nå har jeg fått fantastiske opplevelser.

Nyheten om at Aas hadde pakket flyttelasset og reist til Sveits, nådde norske medier samtidig som nyheten om at skihelten Bjørn Dæhlie hadde gjort det samme.

Nyheten skapte reaksjoner.

– Nitti prosent av nordmenn skrev at de gutta der er noen ordentlige idioter. Det var ikke måte på. Vi ble kalt svikere, og fikk skikkelig pes, sier Aas.

Han sier imidlertid at det ikke går noe særlig inn på ham.

– I couldn’t care less. Jeg mener at jeg står jævlig støtt i de vurderingene jeg har gjort, sier han.

– Føler du på noe ansvar for Norge?

– Nei. Ikke annet enn at jeg har, i motsetning til mange andre som har flyttet, vært åpen når media har kontaktet meg.

Han mener han har betalt mer skatt til Norge enn han noensinne trodde han skulle.

– Jeg har vært mikroorientert hele mitt liv, og bare brukt kreftene på min egen virksomhet, sier Aas.

Jobber en time om dagen

Aas er skilt, og har tre voksne barn. I Andermatt bor han alene.

Han forteller at en vanlig dag starter med at han våkner av seg selv, uten vekkerklokke.

– Så sitter jeg her og tar en kopp kaffe, også kommer sola i 10-tida. Da er det enten å gå en tur på ski eller sykle, sier han.

Han anslår at han jobber mellom én og halvannen time om dagen.

– Hvordan vil du bli husket i Norge?

– Jeg har ingen interesse av å bli husket. Jeg er bare en raufossing som alle andre.

– Jeg gjør akkurat det samme som kompisene mine som har vanlig lønn. Jeg har bare den fineste bilen, sier han og humrer.

Han kjører en stor Land Rover Defender, som han mener egner seg godt i alpelandskapet.

Fikk unntak fra loven

Det er selskapet Andermatt Swiss Alps AG som står bak det meste av utbyggingen i Andermatt. Selskapet eies av milliardæren Samih Sawiris, som er en del av Egypts rikeste familie.

Sawiris ble i 2011 idømt en bot av det egyptiske finanstilsynet på i overkant av 30 millioner norske kroner, for å ha rapportert inn feilaktige opplysninger om et av sine selskaper.

Både han og selskapet har avvist anklagene og nektet straffskyld.

– Han er veldig karismatisk, åpen og kjekk. Og han snakker med alle, sier kommunikasjonssjef Stefan Kern i Andermatt Swiss Alps, om sin egyptiske sjef.

Kern sitter i en av de nybygde, lukrative kafeene i landsbyen, og tar med jevne mellomrom en slurk av Cola-glasset. Han gestikulerer og peker ivrig mens han forteller om utbyggingsprosjektet.

Kern forteller at det i god sveitsisk ånd måtte en folkeavstemning til for å gi grønt lys til den massive utbyggingen. Flertallet stemte for, og prosjektet satte i gang.

Mange av de som har flyttet til Andermatt de siste årene er utlendinger, men Kern avviser at det bare bygges for de aller rikeste.

– Jeg vil si det er for middelklassen og øvre middelklasse, sier han.

Ifølge Kern er to tredeler av kjøperne sveitsere. Landsbyen har likevel fått et unntak fra sveitsisk lov, som gjør at utlendinger kan kjøpe og selge eiendom uten restriksjoner.

Høy kvadratmeterpris

Kern anslår gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Andermatt til å være rundt 17.000 sveitsiske franc. Det tilsvarer rundt 200.000 norske kroner.

Til sammenligning var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for blokkleiligheter i Oslo rett under 100.000 kroner i 2022.

Kern forteller om en voksende interesse fra Skandinavia og Norge, og legger ikke skjul på formuesskattens betydning for interessen. Selskapet har også en representant i Norden for å markedsføre prosjektet.

– Skattemessig er det billigere steder i Sveits å bo enn Andermatt. Men hvis du har en viss inntekt og formue, kan du lage en egen avtale med kantonen om hvor mye du skal skatte, sier Kern.

– Unge folk kan ikke eie her

På den andre siden av togstasjonen er kioskeier Simmen borte i disken og hjelper en kunde. Han tar seg tid til å slå av en prat, før han lager seg en kaffe i kjøkkenhjørnet.

Han justerer sixpencen på hodet mens han jobber med trente bevegelser.

Selv om Simmen mener noe måtte skje for å holde liv i Andermatt, er han samtidig bekymret for fremtiden. Han mener det blir dyrere og dyrere for «vanlige folk» å bo der.

En del av årsaken til det, mener han er at rike folk bosetter seg der, og drar markedsprisene opp.

– Politikerne har ikke vært helt påskrudd. Unge folk kan ikke eie bolig her lenger, sier han.

– Hvordan ser du på landsbyen om 10–15 år?

– Da tror jeg ikke jeg vil bo her lenger, med alt de vil bygge her. Jeg er bekymret for at det blir for voldsomt, sier Simmen.

– Bra for Sveits

Lenger nord i landet, i storbyen Zürich, er atmosfæren en helt annen enn i Andermatt. Et yrende byliv med trikker som suser forbi og turister som snakker alle verdens språk, gjør at det føles litt som enhver europeisk storby.

Universitetsplassen er et pulserende midtpunkt på toppen av høyden over byen. Mange studenter benytter finværsdagen her, deriblant Sabrina Messmer og Joelle Schenkel.

De har ikke hørt om fenomenet med de norske skatteflyktningene, men forteller at det er en snakkis at rike folk kjøper opp og leier ut boliger.

Bolig- og leieprisene i Zürich har økt mye de siste årene, i likhet med i mange andre storbyer.

– Det er ganske tøft å være student. Du får ikke mye offentlig støtte hvis du er i middelklassen, sier Messmer.

De mener likevel at det er bra for Sveits totalt sett at lavere formuesskatt tiltrekker rike utlendinger, da det gir mer penger i statskassa.

Unikt skattesystem i Europa

Selv om de norske skatteflyktningene er ukjente for studentene, er det et velkjent fenomen for professor Thorsten Hens.

Han er professor i finansiell økonomi, og underviser ved universitetet i Zürich. Han er nettopp tilbake fra en jobbtur til Bergen, hvor han også underviser på Norges Handelshøyskole.

Foran ham på det runde bordet midt i kontoret, ligger et par A4-ark med notater han har forberedt.

– Sveitsisk skatt er lav, norsk skatt er høy, svarer Hens på spørsmål om han enkelt kan forklare hvorfor Sveits er økonomisk attraktivt for rike nordmenn.

– Det er forskjellen. Ikke hvis du er fattig som meg, men hvis du er rik. Vanlige folk faller under minstegrensen for formuesskatt, legger han til.

Kan lage spesialavtaler

Norge er blant få land i Europa som fortsatt har formueskatt, på én prosent. Blant OECD-landene er det bare Spania og Sveits som også har formueskatt. I Spania er den på hele 3,75 prosent.

Hens kaller skattesystemet i Sveits unikt for Europa, fordi det her varierer mellom de ulike kantonene. Gjennomsnittet er likevel betydelig lavere enn Norge, og de fleste kantoner ligger mellom 0,3 og 0,5 prosent i formuesskatt.

Han trekker frem at det i tillegg til at formuesskatten er lavere, også er mulig for rike folk å gjøre egne avtaler om hvor mye de skal skatte.

– Avtalen kan være at du bor der, og at du kanskje donerer en konserthall eller du bidrar med noe annet for lokalsamfunnet. Da er det ikke skatt, men donasjoner, sier Hens.

– Sveits ønsker dem velkommen

Hens mener Norge taper på at folk med mye penger velger å forlate landet.

Ifølge Dagens Næringsliv betalte 30 av nordmennene som nylig har flyttet til Sveits, totalt 546 millioner kroner i skatt til Norge i 2021.

– Jeg mener det er en god avtale for Sveits, fordi alternativet er å ikke ha disse folkene her. For Norge er det et tap, mens for Sveits gir det gevinst fordi de bruker penger og gir donasjoner, sier han.

– Det er hvorfor Sveits ønsker dem velkommen.

– Hva synes du om det sosialt sett? Øker det forskjellene at det blir flere styrtrike folk?

– Det høres jo litt urettferdig ut, fordi folk som meg ikke kan forhandle skatten sin. Men samtidig er argumentet at samfunnet tjener på disse menneskene, på grunn av disse donasjonene, sier Hens.

Han mener det er kulturelle forskjeller på Norge og Sveits som gjør at de to landene ser ulikt på milliardærer og kapitalisme. I Sveits mener han mange milliardærer ses på som innovative entreprenører, som har tatt risiko, og kanskje skapt noe nytt.

Det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partiet Schweizerische Volkspartei er det største i landet, med 25 prosent av stemmene i det føderale valget i 2019.

Det sosialdemokratiske partiet fikk en oppslutning på 16 prosent.

– I Norge ses milliardærer på som kapitalister som utnytter arbeiderne. De er de slemme folkene som har gode liv, mens de fattige lider, sier Hens.

– Norge sier «vi liker deg ikke», mens Sveits sier «vi liker deg».

Mener skattesystemet øker forskjellene

Det er imidlertid ikke total enighet i Sveits om at utenlandske milliardærer gagner samfunnet.

Hun kommer hastende ut av et partimøte i parlamentet i hovedstaden Bern, men tar seg gjerne tid til å snakke om skattepolitikken.

Birrer-Heimo mener det nåværende skattesystemet i Sveits øker forskjellene mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Hun trekker frem kantonen Luzern, som hun representerer, som et eksempel.

Hun mener kantonens lave skattenivåer har gått på bekostning av viktige budsjettposter som sosiale tjenester og utdanning.

Tror på internasjonalt press

Birrer-Heimo har vært medlem av komiteen for økonomi og skattepolitikk i parlamentet i over 12 år. Historisk sett er venstresiden vant til å være i opposisjon, så den sosialdemokratiske politikeren har lite håp om noen endret lovgivning.

Likevel forteller hun at de er i kontakt med andre venstreorienterte partier over hele Europa om bedre skattesamarbeid.

– Selv om jeg foretrekker at det ikke hadde vært nødvendig og at vi kunne handle uavhengig som et land, så gir det internasjonale presset resultater for en rettferdig skatteordning i Sveits, sier hun.

Den internasjonale økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD har stadig innført nye reguleringer rettet mot Sveits.

Organisasjonen jobber for økonomisk utvikling blant demokratiske land, og for å stimulere verdenshandel.

– Internasjonal solidaritet i skattesystemet er avgjørende, spesielt for land i sør. Vi kjemper for at overskudd skal beskattes der det er tjent på en rettferdig måte, sier Birrer-Heimo.

Ønskes velkommen til Lugano

En av kommunene som åpenlyst setter pris på at utenlandske folk med penger vil flytte dit, er Lugano. Den italienskspråklige byen helt sør i Sveits er også et populært sommerferiemål for mange turister, med sitt stabile vær.

Her har blant annet en av Norges aller rikeste, Kjell Inge Røkke, valgt å bosette seg.

I Lugano er gatene rene og velholdte, og det er tett mellom luksusbutikkene. Veiene minner om en bilutstilling, med dyre og blankpolerte biler.

Ordfører Michele Foletti trekker helst frem det stabile været og innbyggernes høye livskvalitet som årsaker til at Røkke og andre rike utlendinger vil bo der.

– Du kan flytte til Zug eller Luzern og betale mindre skatt enn i Lugano, men livskvaliteten er bedre her enn i andre kantoner i Sveits, sier Foletti.

Han mener skatten de rikeste betaler, kommer hele byen til gode. Derfor reklamerer de aktivt for byen i velstående miljøer.

– De rike kan gjøre og bygge ting som gagner alle

Utenfor møterommet på rådhuset går det en promenade langs innsjøen. Folk både går og jogger forbi, og enkelte tar seg tid til å slå seg ned på benkene langs promenaden.

Basketball-agenten Enea Trapani spaserer rolig langs promenaden. Han er, som mange av byens innbyggere, fra Italia, og flyttet til Lugano for sju år siden.

Han forteller at han leste om de norske skatteflyktningene i avisen senest for et par dager siden.

– Folk flytter ikke hit bare for skatten, men for nordmennene var det nok en reaksjon på skatteløftet, sier Trapani.

Personlig ønsker han dem velkommen.

– Filosofien i Sveits er at du vil gjøre alle rikere ved å få inn mer kapital. De rike kan gjøre og bygge ting som gagner alle, sier Trapani.

– Men på et tidspunkt mister de kanskje tankegangen om at de må gi noe tilbake, sier han.

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at flere vestlige land har en formueskatt på rundt 4 prosent. Det riktige er at det i dag kun er Norge, Sveits og Spania som har formueskatt blant OECD-landene, i tillegg til enkelte andre vestlige land og distrikter i andre europeiske land. I Spania er formueskatten på 3,75 prosent. I Sveits avhenger det av hvilken kantone du bor i.