Her gjør de byen om til en svamp

I løpet av én uke i høst førte styrtregn til skader for en kvart milliard bare på Østlandet. Klimaendringene er varslet å påvirke både boliglånsrenten og forsikringspremiene.

Det kalles ekstremnedbør når regnet er så intenst at det truer verdier og i verste fall liv.

Hvorfor blir det stadig mer av dette styrtregnet? Og kan vi gjøre noe med det?

Varme, våte byer

For hver grad global oppvarming, øker luftfuktigheten med 7 prosent, ifølge seniorforsker Kari Alterskjær hos Cicero Senter for klimaforskning.

– Vi har varmet opp atmosfæren med én grad, så nå har vi 7 prosent mer vann tilgjengelig der. Det betyr at regnbygene kan bli enda kraftigere enn tidligere, sier Alterskjær.

Hos Cicero undersøker de hvordan regnet i byene skiller seg fra det på landsbygda. Foreløpig tyder resultatene på at styrtregnet er mer ekstremt i byene, og forskerne har noen teorier om hvorfor det er sånn:

– I byene slipper vi ut mer varme fra trafikk og alt annet vi bruker energi på. I tillegg er det mange mørke overflater i byen.

Svart asfalt og mørke hustak suger til seg sollyset og bidrar til lokal oppvarming. Lufta stiger som en kuppel med varmere luft over byen, og gjør den mindre stabil. Det fører til tordenbyger og styrtregn.

– I tillegg vil alle partiklene som slippes ut i byene påvirke nedbøren, sier seniorforsker Alterskjær.

Men når dette styrtregnet faller over byene våre, hvor skal det gjøre av seg?

Ikke bare rør

Når himmelens sluser står på vidt gap, har ingen byer i verden kummer og rørsystemer store nok til å ta unna vannet. I stedet havner vannet i kjelleren din.

I Nederland har de alltid måttet jobbe med håndtering av vannmengder som trenger seg på, fra alle kanter. De har hold seg tørre på beina takket være diker, flomporter og sanddyner.

Det sies om nederlenderne at de har vann i genene. Deler av Nederland ligger nesten sju meter under havoverflaten.

Etter en sommer der styrtregn førte til store konsekvenser også i Norge, kan nederlendernes erfaring og kreative håndtering av store vannmengder komme til nytte.

Og løsningene deres handler om alt annet enn å lage store rør så vannet kan renne unna.

Regnet er en ressurs

Å oppgradere til større rør er det minst fornuftige man kan gjøre med vannproblemet, ifølge Daniel Goedbloed, som er prosjektleder i Amsterdam Rainproof.

– For å ta unna styrtregnet måtte du hatt enorme rørsystemer. De er ekstremt dyre, og du må rive opp hele byen for å bygge dem, sier Goebloed.

Han påpeker at klimaendringene ikke bare fører til mer ekstremregn. Det kommer også lengre perioder med tørke, noe Norge fikk merke i fjor sommer.

Derfor er regnvannet en ressurs vi må utnytte.

– Å slippe alt vannet ut av byen er ikke smart. Det er en latterlig investering og en ubrukelig løsning.

I prosjektet Amsterdam Rainproof samarbeider privatpersoner, firmaer og det offentlige om hvordan de best kan håndtere ekstremnedbøren.

I stedet for å tenke nye, store rørløsninger under bakken, prøver de å gjøre hele Amsterdam om til en svamp.

– Målet vårt er å holde igjen vannet der det faller. Det skal brukes senere, for eksempel til hagevanning og gatevasking, forteller Goedbloed.

Tiltakene gjennomføres på en måte som er gunstig både for lommebøker og naboer.

Naturlig drenering

Uberørt natur takler store nedbørsmengder. Med sine myrer, bekker, vann, våtområder og porøse jord absorberes vannet eller ledes i nye retninger, uten at det blir flom.

I Amsterdam har de naturen som forbilde når de skal håndtere styrtregnet.

De bryter opp tette flater. Asfalt og betong erstattes med grus, brostein og annet materiale som slipper regnvannet gjennom. På den måten unngår de at overvannet flommer ut over gatene og ned i kjellere.

Rundt i byen graver de ut store, brede grøfter. De fylles med et mangfold av planter, gress og busker.

Grøftene samler vann, og selv i lange tørkeperioder er de grønne og blomstrende.

– Hver gang noe skal gjøres om i en by, om tak skal forandres, om det skal anlegges parker eller legges nye kloakksystemer, må klimaendringene tas med i planene.

– Det vil gradvis gjøre byen regnsikker, sier prosjektleder Daniel Goedbloed.

Hver dråpe teller. Det er mottoet til Amsterdam Rainproof.

Derfor jobber de også for å få privatpersoner til å sikre egne hus og hager mot flom. De har alliert seg med hagesentre som gir råd om hvilke planter det lønner seg å plante i hagen for å absorbere vann.

Folk blir bedt om å sanke regnvann, som de kan vanne med i tørre perioder, eller bruke i toalettene sine. De har også utarbeidet løsninger for hvordan regnsanking kan foregå.

Bærekraftig trivsel

Benthemplein i Zoho er verdens første vanntorg. Det store torget i havnebyen Rotterdam er utformet som tre amfier, bygget inn i omgivelsene. Tiltaket er en del av et pilotprosjekt for å gjøre byen klimasikker.

På bunnen av amfiene er det malt basket- og volleyballbaner. Her arrangeres det konserter og teaterforestillinger. I tørt vær er det full aktivitet på Benthemplein.

I kraftig regnvær fungerer amfiene som bassenger. De fylles med vann og blir forvandlet til små innsjøer. Bassengene kan samle opp vann tilsvarende 9000 fulle badekar. Vannet blir tatt vare på og brukt.

Grønne og smarte tak

Det dyrkes grønnsaker og blomster på tak mange steder i verden, og selvfølgelig også i Nederland.

På et tak i Rotterdam har de imidlertid tatt ett steg videre.

Her er det en restaurant, en stor kjøkkenhage og en frodig, blomstrende hage, som kan nytes av alle som jobber i den høye bygningen.

Taket over restauranten har direkte kontakt med værmeldingen i Nederland.

– Dette taket er et intelligent tak, et såkalt Smarttak, sier klimarådgiver Nora Prins.

Under taket er det et kanalsystem som leder vann til flere store bassenger under hagene.

– Når det går ut regnvarsel fra Nederlands meteorologiske institutt, tømmes vannet automatisk over i bassengene. Slik blir det plass til nytt regn, forklarer Prins.

Mengden regn som meldes, bestemmer hvor vannet skal ledes videre. Bassengene kan lagre opptil 10.000 liter vann. Vannet brukes til å vanne takhagene, og går ikke ut i avløpssystemet.

Bekkene som forsvant

I Norge har vi et problem. Ifølge Aftenposten mistet Oslo grøntområder tilsvarende nesten 600 fotballbaner på ti år.

Samtidig viser målinger fra Blindern i Oslo at de kraftigste regnskurene på sommeren er blitt nesten dobbelt så kraftige.

Det kommer altså mer regn, og det har få naturlige steder å gjøre av seg.

Tidligere var det vanlig å legge bekkene i rør, fordi de var uhygieniske og luktet vondt.

– I ettertid ser vi at det ikke var så lurt. Bekker fungerer bedre til å regulere flommer enn rør, sier Lars Jon Hem. Han er leder i Norsk Vannforening, professor ved NMBU og sjefingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo.

Rådgivende Ingeniørers Forening foreslår en blanding av natur og teknologi som svar på hvordan norske byer skal takle mer styrtregn.

Rådene deres går i samme retning som tiltakene i Nederland:

Norske byer trenger flere grøntområder som kan drenere vann. Vi må gjenåpne bekker, og bytte ut asfalt med overflater der vannet slipper til.

Tak må dekkes av planter, eller konstrueres på en måte som holder igjen vannet på andre måter.

Gatene må lages så det finnes vannveier der vannet får plass uten at det går ut over trafikantene.

Hem sier at kunnskapen om behandling av overvann er i ferd med å bli bedre i Norge.

– Da jeg studerte, var ikke problemene rundt overvann en del av utdannelsen. Nå er det et selvfølgelig tema på kurs, i etterutdanning og vanlig undervisning.

Heller penger ut med vaskevannet

Spesialutsending til FN, Henk Ovink, er Nederlands første, og verdens eneste vannambassadør. Han svarer slik når han får spørsmål om hva Norge kan lære av Nederland for å håndtere ekstremnedbøren:

– Norske byer er sårbare, med mye bygningsmasse og overflater som hindrer vannet i å slippe til. Dere må se på bygninger, torg, parker og infrastruktur for å minimere skadene når ekstremregnet kommer.

– Det er dyrt og lite miljøvennlig å bruke vannet som kommer ut av springen til å vanne åkere eller vaske bygater. Vi må tenke hvilken vannkvalitet vi trenger til ulike oppgaver, sier Ovink.

Han er opptatt av at regnvannet må lagres, renses naturlig og brukes der det trengs.

– Det vil gjøre samfunn og byer mindre sårbare for klimaendringene vi har i vente, avslutter vannambassadøren.

Anbefalt videre lesning: