Dommen ble kjent i dag, og FeFos styreleder Jan Olli sier de skal bruke den neste måneden på å vurdere en anke.
– Vi er overrasket over dommen. Det viktigste for FeFo vil være virkningen for andre brukere og rettighetshavere i området, sier Olli en i en pressemelding.
De andre rettighetshaverne inkluderer blant annet reindrifta i området. De ønsket ikke at bygdelaget skulle få mer makt, og stilte seg derfor på FeFos side under rettssaken.
Dommen er den første som gir omfattende medhold til et bygdelag. Blir den stående, vil den gi føringer for områder der den lokale bruken er minst like dominerende, som for eksempel i Karasjok. Det får konsekvenser for FeFos dominerende stilling i Finnmark.
Les hele dommen her (pdf-fil):
Krevde retten til stort område
Bygdelaget krevde retten til å forvalte naturen i Bergebydalen og få inntekter av den. Kravet ble tidligere avvist av Finnmarkskommisjonen, som utreder rettighetene til grunnen i Finnmark.
Utmarksdomstolen for Finnmark ga derimot bygdelaget medhold i det meste av kravet.
Utmarksdomstolen kom til at styringsretten ikke gjelder i den østligste delen av området, hvor innbyggere i Vestre Jakobselv over lang tid hadde utøvd tilsvarende bruk som folk fra Nesseby.
Bygdelaget krevde retten til om lag 470 kvadratkilometer, og fikk medhold i et område på 400 kvadratkilometer.
Her har bygdefolkets bruk vært dominerende. Retten gjelder forvaltning av jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt, ferskvannsfiske, sanking av egg og dun, stikking av torv til brensel og annet husbehov, plukking av multer samt forvaltningen av bufebeitet. Retten gjelder også disponeringen av avkastningen av ressursene. Retten omfatter ikke reguleringen av fisket i Bergebyelva. Dommen er enstemmig, skriver domstolen i en pressemelding.
Dommen betyr også at finnmarksloven ikke vil gjelde fullt ut i området. De som har rettigheter til utmarksressurser etter finnmarksloven, kan ikke gjøre dem gjeldende i bygdelagets område.
Omstridt krav
Rettighetene gjelder folk som er bosatt mellom kommunegrensa og Meskelva. Da saken gikk for Utmarksdomstolen i august, var de to partene uenig om hva kravet egentlig ville bety.
Thorbjørn Bjørkli i Nesseby var kritisk til bygdelagets krav og mente de ikke hadde flertallet i bygda bak seg.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKFeFos advokat mente bygdelaget i realiteten ba om enerett til å styre, og at folk utenfra kunne fortrenges, også eventuelle rettigheter for samene som urbefolkning.
Bygdelagets advokat var uenig i dette, og skrev at søksmålet ikke betød at rettighetene uten videre var eksklusive.
Om lag en fjerdedel av kommunens 1000 innbyggere bor i området, og kravet var omstridt. Kritikerne mente bygdelaget ikke hadde flertallet i ryggen da de tok kravet til domstolen.
