– Vi vet fortsatt for lite konkret om hva de nøyaktig foretok seg, hvilke rapporter de sendte, og hvilken effekt arbeidet hadde. Vi har ikke fått innsyn i deler av arkivene til de hemmelige sovjetiske tjenester.
Dette sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner før han la ned krans på partisanmonumentet utenfor Kirkenes 8. mai.
Ingen flere medaljer
Tidligere i vinter satte regjeringa en absolutt sluttstrek for dekorering av dem som hadde gjort en ekstraordinær innsats under andre verdenskrig. Men mange, både partisaner og de som hjalp dem, fikk aldri noen takk for innsatsen.
Professor i historie ved Universitetet i Tromsø, Stian Bones, mener det ikke er noen tvil om at partisanenes krigsinnsats kvalifiserer for dekorasjoner, selv om det er huller i deres historie.
– Utsatte seg for livsfare
– Det man har fått vite, er såpass omfattende at man i alle fall burde ha tildelt medaljedekorasjon til de som falt. Det er ingen tvil om at de som falt av partisanene utsatte seg for livsfare, og at de gjorde en krigsviktig innsats, også for Norge. Det kravet er i seg selv overoppfylt. De burde ha blitt tildelt krigsdekorasjon, sier Bones.
Varslet om tysk skipstrafikk
Selv om tilgangen til sovjetiske krigsarkiver har vært vanskelig tilgjengelig, har flere, både historikere og dokumentarforfattere fått ut mye som forteller om hva partisanene fra Finnmark faktisk foretok seg under andre verdenskrig. Om den jobben de gjorde, hovedsakelig i etterretningstjeneste, hvor de varslet om tysk skipstrafikk som forsynte nordfronten. Og det var knapt noen som strakte seg lenger enn partisanene i kampen mot nazistene, hevder Stian Bones.
– Jeg synes jo at vi som faghistorikere og Norge som samfunn, må se større på dette, spesielt når man ser den innsatsen som partisanene selv la ned. Partisanene var villige til å strekke seg uendelig langt, lengre enn noen annen gruppe i Norge under 2. verdenskrig. De fortjener heder for den innsatsen de gjorde, sier historieprofessoren.