– Slik som jeg oppfatter det så er folk flest positive til avtalen som er inngått. Den slår best ut for dem som bor litt lenger opp i Tanavassdraget, slik som Karasjok, Levajok og Iešjohka, sier Jon Edvin Holmestrand som driver overnattingsstedet Jergul Asto i Karasjok kommune.
Den omstridte avtalen om laksefiske i Tanavassdraget mellom Norge og Finland ble godkjent av Stortinget tirsdag.
– Har gitt konsekvenser for bedriften
Holmestrand tror avtalen mellom Norge og Finland, som har som mål å redusere fiske i hele Tanavssdraget, vil føre til at det blir mer fisk oppover i sideelvene.
– Da kan vi få tilbake de gode årene vi har hatt, sier Holmestrand.
Han forteller at de siste årene har det vært lite laks å få i Iešjohka. I fjor ble også turisitfisket stengt, noe som fikk store konsekvenser for hans bedrift.
– Vi hadde ikke turistfiskere her. Det er en del av omsetningen vår, og vi er avhengig av sommermånedene og turistfiskerne, sier Holmestrand.
Tor Georg Næss er også fra Karasjok. Han er fornøyd med at man med denne avtalen først og fremst tar hensyn til laksen.
– Min erfaring er at siden år 2000 så har det vært nedgang på laksebestanden i den øvre delen av vassdraget. Noen steder finnes det nesten ikke laks i det hele tatt, sier Næss.
OMSTRIDT AVTALE: Overfiske av villaksen er grunnen til at avtalen tirsdag ble vedtatt i Stortinget.
Foto: Nils Henrik Måsø– Burde involvert lokale
Ifølge Jon Edvin Holmestrand og Tor Georg Næss viser fangstrapporter at 80 prosent av laksen tas lenger ned i vassdraget, mens bare 20 prosent tas i sideelvene til Tanaelva. De mener drivgarnsfisket og det finske turistfisket nederst i Tanamunningen må ta mye av ansvaret.
Ordfører i Tana, Frank Martin Ingilæ, tror ikke avtalen med Finland vil føre til økt fiskebestand i sideelevene til Tanaelva.
– De burde involvert lokalforvaltningsorganet. De har representanter både fra Tana og Karasjok – garnfiskere og stangfiskere – og sammen kunne de bidratt til en regulering som vill vært bra for hele vassdraget, sier Ingilæ.
Frank Martin Ingilæ er ordfører i Tana. Han mener man burde involvert lokalforvaltningsorganet bedre i den nye avtalen. – Det er de som har kunnskapen, sier han.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRKTor Georg Næss sier han ser svakheter ved lakseavtalen med Finland. Spesielt kritisk er han til at de finkse hytteeierne får tilnærmet like rettigheter som lokalbefolkningen. Likevel mener han avtale som reduserer fiskepresset.
– Nå har de forhandlet i 5-6 år, og det var dette de fikk til. Men at de godtok at finske hytteeiere skulle få rettigheter til vassdraget synes jeg var feil, sier Næss.
