Problemene begynte da den tidligere norgesmesteren i hanggliding måtte nødlande i et hogstfelt. Det skjedde fordi en gruppe danske turister okkuperte landingsstripa hans. Krasjet gikk hardt ut over venstre ankel, og den høyre ble knust i en arbeidsulykke noen år senere.
Etter sju operasjoner kan Walter Brandsegg (66) fortsatt ikke gå eller stå mer enn en time av gangen.
Men skadene har i det minste gitt ham sterk motivasjon til å finne praktiske løsninger. Petter Smart og Reodor Felgen er kallenavn som sitter løst i omgangskretsen hans, og oppfinnsomheten gjør at Walter og kona Gro heretter slipper å skyve snøfreseren foran seg.
Sete og kaffekoppholder
Freseren har fått påsveiset diverse metall fra kjekt-å-ha-lageret, understell fra en havarert snøfreser, sete fra en varmtvannsbereder og en sammenkobling fra en gammel tilhenger. Fra før hadde den en tihesters motor – nok til å takle både snøen og føreren.
Walter Brandsegg synes han bor perfekt i Nyborg Øst-Finnmark. På flo sjø kan han fiske i Varangerfjorden fra verandaen. Til gjengjeld har han 110 meter opp til riksveien, så da er freseren med påmontert sete god å ha.
Foto: Knut-Sverre Horn– Da jeg først var i gang, måte jeg lage litt ekstra, sier Walter, og demonstrerer handlekurv, holder for spade, krok til å trekke søppeldunken opp til riksveien, kaffekoppholder og ekstra lys.
Og et horn, ikke minst.
– I tilfelle det kommer elg, forklarer han, med henvisning til frodige vierkratt rundt huset.
Sportsfiskerenke
Strengt tatt er det kona som har mest glede av freseren, sier Walter. Selv bruker han for det meste traktor med ordentlig fres. (Han har sertifikat på nær sagt alt som brummer, og stepper inn på brøytebilen når det er uvær og de faste sjåførene nærmer seg pålagt hviletid.)
Pensjonisten har for vane å stikke av til noen hemmelig røyevann så snart anledningen byr seg.
– Men når jeg er på fjellet, får ikke kona brøytet. Hun vil ikke kjøre traktoren.
Ligger til slekta
– Jeg måtte drive litt hjernevirksomhet før jeg fant ut hvordan jeg skulle bygge om freseren, men selve jobben tok kanskje ti timer, sier Walter.
Dobbeltgarasjen hans har selvsagt ikke plass til noen bil. Der er det nye prosjekter på gang.
Walter mener han slektes på både far og onkel med samme glede av å fikse og mekke.
Tidligere vaktmester, skomaker, salmaker, fiskeskipper, kokk, servitør og turistguide med mer, Walter Brandsegg, er nå pensjonist og hobbymekaniker.
Foto: Knut-Sverre Horn– Stort sett får jeg saker og ting til å funke. Det er ikke bestandig det ser så bra ut, men det funker, og det er hovedsaken. Da er jeg fornøyd.
Det vil si, helt fornøyd med freseren er han ikke.
– Jeg skulle hatt firehjulstrekk på den. Jeg driver og pønsker på hvordan jeg skal klare det. Neste vinter er den på plass. Men det blir ikke i år. Jeg har ikke tid. Pensjonister har aldri tid!
