– «Kulturhjerte» har endra liva våre

– Eg er så glad for at Vivian fann oss, seier eritreiske Ruta Haile.

Saman med ektemannen Haile Abraha og tre born kom ho til Lillehammer i august i fjor. Møtet med dølabyen blei tøft for familien, som ikkje hadde eit einaste kontaktpunkt:

– Vi hadde ingen familie, ingen venner. Vi kjente ingen her, seier Ruta.

«Kulturhjerte» som møteplass

Vivian Haverstadløkken er ein av initiativtakarane bak «Kulturhjerte»; eit prosjekt der barn og unge frå ulike land jobbar saman gjennom eit heilt skuleår for å skape ei forestilling med inspirasjon frå heile verda.

Haverstadløkken følte at byen mangla gode møteplassar for nye lillehamringar og folk som alt bur i byen. Saman med gode vener, alle aktive i kulturlivet, utvikla ho ideen bak «Kulturhjerte».

– Målet vårt er å få dei nye som kjem til Lillehammer til å føle seg velkomne, seier Haverstadløkken. Eg håpar at dei som er med på «Kulturhjerte» tenkjer at dei var nettopp det, når dei om ti år ser tilbake på denne tida.

Kultur som integrering

For et år sidan oppfordra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til det ho kalla ein «nasjonal dugnad»for betre integrering.

Les her: Kulturministeren om integrering

Og frå 1. januar i år har Kulturrådet fått i oppdrag å leie eit nordisk prosjekt som skal omhandle «Kulturens og frivillighetens rolle i integrering og inkludering».

Vivian Haverstadløkken, som også sit i kommunestyret i Lillehammer for Arbeidarpartiet, meiner at å skape gode møteplassar er heilt avgjerande dersom ein skal lukkast med kvardagsintegreringa. For sjølv om «Kulturhjerte» hovudsakleg er for barn og unge, har det vore viktig å involvere også foreldra. Til å bidra med alt frå kostymesying til å lære bort songar dei kan bruke i forestillinga. Over tid har dei nye jobba saman med folk som har vore i Lilliehammer i generasjonar, og slik har dei blitt betre kjente med kvarandre.

– Kunst og kultur er snart den einaste arenaen som gjev tid og rom til å bli skikkeleg kjent, seier Haverstadløkken. Og ved å strekkje prosjektet over ein lang periode, så er det mogleg å få folk til å delta og å føle at dei høyrer til.

For Ruta og famililien Haile, som måtte flykte frå eit priviligert liv i Eritrea på grunn av ei regimekritisk bok forfattarektemannen skreiv, har livet endra seg etter at dei blei med på «Kulturhjerte».

– Livet kjennest annleis enn tidlegare, seier Ruta. Før var det så stille her. No er huset vårt fylt av song, og av ungar som gler seg til å gå på øving og møte alle dei nye venene dei har fått!