Hopp til innhold

– Bøndene er bemerkelsesverdig fornøyde

406 biovarmeanlegg er bygd i Hedmark og Oppland siden begynnelsen av 2000-tallet. Det er flest i landet i forhold til antall bønder.

Ku på Ulberg gård

Billigere drift og miljøgevinster kan være fordeler med biovarmeanlegg.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

En måned kosta strømmen 17.500 kroner. Nå ligger vi på mellom 4–5000 i måneden på hele bruket.

Hans Ulberg/ Kubonde

I sum har de 1648 anleggene i Norge spart miljøet for 34 000 tonn CO₂ siden de første kom i 2005, ifølge programansvarlig for bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge, Øyvind Halvorsen.

Hans Ulberg fra Sør-Fron er en av bøndene som har tatt det i bruk. Han installerte anlegget i 2011.

– Jeg kjøpte det siden energibehovet mitt er ganske stort. Jeg har tre bolighus, verksted og et fjøs med melkeku hvor det går mye varmtvann. Det var stort varmebehov kombinert med at støtteordningen fra Innovasjon Norge som gjorde at det ble gunstig, sier han.

Hans Ulberg. Bonde på Ulberg gård.

FORNØYD: Hans Ulberg tenkte både på økonomi og miljøet når han skaffet seg sitt varmeanlegg tilbake i 2011.

Foto: Geir Olav Slåen

Gunstig både for lommeboka og klimaet

– Jeg husker veldig godt vinteren 2011, da var det fortsatt min far som drev gården. Han fikk en strømregning på 17.500 kroner på en måned. Nå ligger vi på mellom 4–5000 i måneden på hele bruket, sier Ulberg.

Det var ikke bare økonomien som fristet for Ulberg. Han tenkte også på miljøet når han byttet varmeanlegg.

– Ja selvfølgelig. Det blir en del virke som ellers bare hadde blitt brent på stedet siden det ikke er leveranse på det. Nå kan jeg heller benytte meg av den ressursen i biovarmeanlegget.

Han tror den store tilgangen på trær er hovedårsaken til at bøndene i Hedmark og Oppland er så ivrige på å skaffe seg biovarmeanlegg.

– Hedmark og Oppland er store skogsfylker, så det er ikke rart det har vært satset mest her. Skal det være økonomisk lønnsomt må man ha god tilgang på virke.

Mer profilering i Hedmark og Oppland

Øyvind Halvorsen tror Hedmark og Oppland har flest av disse anleggene på grunn av mer profilering i innlandet enn i andre fylker.

– Utviklingen har vært størst i de to fylkene fordi det har vært mer fokus på varmeanlegg der. Informasjon er det viktigste for å få folk til å ta det i bruk, sier han.

Halvorsen forklarer at de sjekker opp om det er bærekraftig for den enkelte først for å se om de kan spare penger. Så dekker de inntil 33 % av kostnadene, noe de er vi nødt til å gjøre på grunn av den lave energiprisen i Norge.

Han håper flere søker informasjon om dette fremover, da det kan ha store gevinster for klima- og miljøet vårt.

– Dette er fornybar energi, de gårdene vi har vært på har spart ca. 34 000 tonn Co₂ ekvivalenter i året. Dette synes jeg viser at norske bønder er villige til å ta vare på miljøet.

– Undersøkelsene vi har hatt viser at bøndene er bemerkelsesverdig fornøyde og bøndene vet vi ikke redde for å si fra, legger han til.

Flere saker fra Innlandet