– Det er godt, sier gründer Wout Mutsaers, og heller nedpå. Det smaker som appelsinjuice, påstår han.
Vår reporter på stedet mener det smaker som gress. Altså gresselig godt. Men det er nå uansett grisen som skal ha safta. Og:
– En gris spiser egentlig alt, sier Mutsaers.
- Les også: Forskere skaper menneskegris for å dyrke organer
- Les også: Norge importerer med kraftfor enn tidligere antatt
Ta bort trevlene
Det er vanlig å gi norske griser gress. Men da til lek og hygge. Ikke som mat. Gress inneholder nemlig så mye trevler at det er mat for drøvtyggere.
Men nå har gründeren funnet en metode å skille gress-saften fra trevlene.
– Se her, sier Mutsaers som egentlig er rådgiver på gris ved Norsk Landbruksrådgiving Innlandet, her har vi produsert gress-saft.
Saftpressa står ute på jordet hos bonde Nils Olve Gillund i Stange. Det er grisene hans som er forsøksgriser.
I dag får de en blanding av myse og kraftfor. Nå skal Gillund bytte ut mysen med gress-saft.
– Gress produserer jeg på gården. Gress-saft inneholder mye protein og det gjør at vi kan redusere kraftfôr-bruken, sier bonden.
Ferskpresset
Juicen må presses med en gang gresset er slått. I tidsrommet mellom slått og innpakking av vanlig fôr, så taper gresset både energi og proteiner.
Men som ferskpresset, kortreist gress-juice på dunk, beholder den næringen bedre. Og trevlene som blir igjen, kan gis til drøvtyggere.
Nå skal de prøve seg fram med blandingsforhold og mengde for å se hva grisen trives best med.
Mindre import
Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge. Lokale samarbeidspartnere er Norsvin, Felleskjøpet, Nortura, NIBIO, Miljøfôr Norge og Hedmark Kunnskapspark.
Målet er at andelen av norske råvarer i svinefôret skal økes fra 70 til nesten 100 prosent.
– Hvis dette kan øke andelen norske råvarer i fôret så er det positivt. Det fine med gress er at det kan produseres nesten over alt, også steder der du ikke kan dyrke noe annet, sier Anne Ingvoldstad i Felleskjøpet.
- Les også: Gris med ull