Visepolitimester ba jenter unngå å sovne på nachspiel – roses av overgrepssenter

I forrige uke presenterte Vest politidistrikt sin kriminalitetsstatistikk. Visepolitimester Ida Melbo Øystese fortalte om en bekymringsfull økning i anmeldte seksuelle overgrep blant unge, ofte etter episoder knyttet til festing og rus.

Derfor kom hun med følgende råd til jenter og unge kvinner:

– Det handler ofte om ikke å være overstadig beruset, sovne alene på et nachspiel, og passe på hverandre på fest, sa Øystese til BT.

Til gutter og unge menn kom hun med denne anbefalingen:

– De må ikke sette seg i en situasjon der de risikerer å bli anmeldt for voldtekt på grunn av høy beruselse og uklare forhold. Plutselig kommer politiet på døren, og du havner i arresten.

Dagen etter gjentok visepolitimesteren rådet til guttene under NRK Hordalands ettermiddagssending på radio.

– Vi må snakke med guttene om at de ikke må sette seg i situasjoner der de kan bli anmeldt for å ha voldtatt, sa Øystese.

– Gode råd til ungdommen

Tidligere har politiledere høstet storm for lignende uttalelser, og blitt anklaget for å tillegge ofre ansvar for å unngå å bli voldtatt.

Men mens overgrepsdebatten raser rundt NRK-serien «Magnus» – der det riktig nok handler om fremstilling av voldtekt, og ikke omtale – roses visepolitimesteren.

Både av sine egne ansatte, og ikke minst av Senter mot incest og seksuelle overgrep (Smiso).

– Vi synes dette er gode råd til ungdommen, sier Grace Ellen Gjuvsland, leder i Smiso Hordaland.

– Viktig å gjøre seg mindre sårbare for overgrep

Smiso gir råd og veiledning til ungdom, menn, kvinner og pårørende til personer som har opplevd seksuelle overgrep. Gjuvsland synes det er riktig av politiet å prøve å bidra til forebygging.

– Det er viktig for både jenter og gutter å gjøre seg mindre sårbare for uønskede seksuelle handlinger. Et godt tiltak er å passe på hverandre på fest, og få støtte og hjelp av venninner og venner i slike situasjoner, sier hun.

Gjuvsland mener også «advarselen» til guttene er på sin plass.

– Gutter må ta vare på sine kamerater, slik at det ikke utføres handlinger og seksuelle overgrep som de angrer på i ettertid. Det kan få store konsekvenser både for gutten selv og den som blir utsatt for overgrepet, påpeker hun.

– På sin plass å advare

Politiansatte mener også det er riktig av ledelsen å gå ut med råd for å unngå voldtekter.

– Folk må være bevisste på at signaler kan oppfattes feil, sier Kjetil Rekdal, leder i Politiets Fellesforbund Vest.

Kategorien «Festrelatert voldtekt» beskrives i politiets siste voldtektsrapport som et «betydelig problem i det norske samfunnet». Over en tredjedel av voldtektene i 2017 var såkalte festvoldtekter, og innbefatter ofte unge fornærmede og gjerningspersoner.

– Vi får mange slike saker som er uklare bevismessig. Spesielt i russetiden, men også ellers i situasjoner med festing, rus og alkohol involvert. Det er på sin plass å komme med en slik advarsel, sier Elisabeth Bru, leder for Politijuristene og Akademikerne i Vest politidistrikt.

– Må dele kunnskap, så folk kan beskytte seg

Visepolitimester Ida Melbo Øystese sier hun synes temaet er vanskelig å snakke om. Derfor er hun glad for at budskapet hennes blir tolket riktig og godt mottatt.

– Jeg har gjort meg en del tanker rundt hvordan man kan snakke om slike ting. Det som er grunnleggende viktig å få frem, er at det alltid er gjerningspersonen som har ansvaret for seksuelle overgrep. Det må ligge fast, understreker Øystese overfor NRK.

– Men jeg føler vi har et ansvar for å advare om farer vi ser. Det kan ha betydning for sikkerheten til unge mennesker, fortsetter visepolitimesteren.

At overgrepene hun snakker om sjelden skjer i det offentlige rom, der politiet er til stede, gjør det ekstra viktig for politiet å snakke om, mener hun.

– Politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet. Når vi finner fellestrekk ved saker, ser vi det som viktig å dele kunnskapen vi har, sånn at hver enkelt kan settes i stand til å beskytte seg selv, sier Øystese.

Hun sammenligner overgrepsrådene med å ta forholdsregler i trafikken.

– Det er jo ikke så mye annerledes enn i trafikken, der vi lærer barna våre å bruke sikkerhetsbelte og sykle med hjelm, nettopp fordi det kan være farlig.

– Kan fort beskyldes for å mene at det er jentenes feil

I 2002 fikk Øysteses tidligere kollega, Laksevåg-lensmann Harald Andersen, sterk kritikk fra både politifolk og politikere etter å ha uttalt at «noen kvinner ber om å bli voldtatt».

Utsagnet kan vanskelig sidestilles med Øysteses uttalelser nå. Men kanskje kan forskjellen i mottakelse illustrere at det har blitt lettere å snakke om seksuelle overgrep uten å bli tilskrevet holdninger om at ofrene har ansvar?

I 2011 skrev Bergens Tidendes daværende kulturredaktør Hilde Sandvik, som i 2002 reagerte med sinne på Andersens uttalelser, at «Lensmannen hadde dessverre rett».

Det ble også bråk da Hanne Kristin Rohde i Oslo-politiet i 2010 sa til Aftenposten at kvinner bør planlegge hjemturen fra byen på forhånd, ikke være overstadig beruset og aldri ta pirattaxi.

Flere stortingspolitikere reagerte sterkt. Blant annet uttalte Hadia Tajik (Ap) at det er politiets, ikke kvinnenes, oppgave å forebygge voldtekt.

– Det har jo vært vanskelig å debattere disse spørsmålene, fordi det fort kan dras over i at en mener det er jentenes feil. Vår plikt er å veilede, uten å skape et bilde av at andre enn gjerningsmannen har ansvaret, sier Øystese.

– Må bli flinkere til å snakke om dette

I 2019 møtes hun altså med lovord fra et overgrepssenter for å komme med uttalelsene.

Øystese tror det kan ha skjedd en endring i måten vi som samfunn snakker om overgrep på, når hun nå ikke møtes med utsagn som «politiet burde forsvare jenters rett til å sovne hvor de vil».

– Det jeg er opptatt av, er at man skal bli flinkere til å snakke om dette, uten at man da blir møtt med at «voldtekt er jo gjerningspersonen sitt ansvar». Det er vi helt enige om! Men det finnes ting man kan gjøre for å redusere faren for å bli utsatt for uønskede seksuelle handlinger, og for å bli mistenkt for det, sier visepolitimesteren.

Allment akseptert at overgriperen har alt ansvar?

Forsker Siri Thoresen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress var prosjektleder for rapporten «Vold og voldtekt i Norge» (2014).

Hun kjenner ikke til at noen har studert holdninger til voldtekt i Norge over tid.

– Men det er ting som tyder på at disse holdningene er i endring. Kanskje det har blitt slik at de fleste i Norge nå ser at ansvaret for voldsutøvelsen først og fremst ligger hos dem som utøver volden, sier Thoresen.

Hun tror kontrasten mellom mottakelsen Hanne Kristin Rohde fikk og Ida Melbo Øystese får, nettopp kan være et uttrykk for endrede holdninger til voldtekt i samfunnet som helhet.

Thoresen tror blant annet metoo-bevegelsen kan ha bidratt til dette. Da de norske politiske partiene håndterte disse sakene, var fokuset tydelig på at kun gjerningspersonene hadde ansvar, mener forskeren.

Når man ikke opplever eller frykter at det finnes folk i offentligheten som mener ofre har delansvar for voldtekt, reduseres behovet for å reagere på en uttalelse som at unge jenter ikke må «sovne alene på et nachspiel».

– Når folk oppfatter at alle som deltar i den offentlige debatten har det som et underliggende premiss at overgriperen har ansvaret, aksepterer man lettere at det kan være lurt å få et råd, for eksempel om å ikke drikke så mye alkohol. Som at det er lurt å vite hvor du ikke skal gå hvis du ikke vil bli utsatt for ran, sier Thoresen.

– Gunstig for folks helse

Thoresen og NKVTS utgir i vår en oppfølgingsrapport om senvirkninger for voldtektsofre.

Hvis de fraværende negative reaksjonene på Øysteses uttalelser er et uttrykk for at alle i norsk offentlighet mener kun overgriperne har ansvar, kan det være viktig for ofrene, sier hun.

– Dette er egentlig veldig interessant. For det kan føre til at det blir lettere å snakke om og anmelde. Hvis det begynner å bli litt mindre skyldfølelse rundt slike saker, er det en veldig gunstig utvikling for folks helse, sier Thoresen.

– Så vi får håpe det er slik. Da kan vi kanskje forvente en økning i antallet som søker helsehjelp og anmelder til politiet. Kanskje både politiet og overgrepsmottakene vil ha behov for økte prioriteringer i årene som kommer, spør Thoresen.

Riksadvokaten: – Voldtekt skal prioriteres høyt

Riksadvokaten har i flere runder i det siste bedt politidistriktene prioritere voldtektssaker. Tall NRK hentet inn i fjor viser ti av tolv politidistrikter bryter fristen på 130 dager Riksadvokaten har satt fra anmeldelse til påtalevedtak.

I Vest var gjennomsnittet 180. I Oslo har ventetiden for å anmelde en voldtekt vært oppe i tre måneder, og ofre forteller at de angrer på anmeldelsene fordi de opplever at politiet ikke prioriterer saken.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch er tydelig på at deres råd om å prioritere voldtektssaker står fast.

«Voldtekt skal prioriteres høyt av politiet og påtalemyndigheten, om det er det ingen tvil. [ ...] Straffene for voldtekt er over år betydelig skjerpet, også det underbygger den prioritet slike saker skal og må ha.», skriver Busch i en e-post til NRK.

• Les mer: – Min største frykt er å møte ham igjen
• Les mer: Bistandsadvokat:- Angrer på at de har anmeldt overgrep