Rasisme fortsetter å være en uønsket kilde til inspirasjon for TV-serier, musikk, bøker, kunst, film, standup og teater. Her guider NRKs kulturkritikere deg til noen av de beste kulturopplevelsene om rasisme.
Vellykket prestisjedrama
MØRK, ILLSINT OG GUL: TV-serien «Watchmen» kom med store forventninger som ble innfridd så det monner, mener seriekritiker Sigurd Vik
- Hva: TV-serien «Watchmen»
- Anbefalt av: Sigurd Vik, TV-seriekritiker
- Hvor du finner serien: Strømmetjenesten HBO Max
- Les: Anmeldelse av serien
Superheltserien «Watchmen» er illsint på rasismen og fremmedfrykten i USA. Anslaget er en intens skildring av Tulsa-massakren i 1921, hvor svarte menn og kvinner ble skutt og lynsjet i gatene. Denne historiske hendelsen blir liggende som en blodrød tråd gjennom hele serien. Handlingen foregår i en alternativ virkelighet hvor du møter både superhelter og superskurker.
Serien oppleves brennaktuell i måten den skildrer den amerikanske rasismens konsekvenser.
Burde vært pensum
KLAR BESKJED: Debuterende forfatter Tinashe Williamson er tydelig: «Det er ikke nok å ikke være rasist. Vi må være antirasister». Denne boka er et skritt i riktig retning, mener litteraturkritiker Shana Fevang Mathai
Foto: Truls Qvale/Cappelen Damm- Hva: Boka «Håndbok for unge antirasister»
- Anbefalt av: Shana Fevang Mathai, litteraturkritiker
- Les: Anmeldelsen av boka
Jeg husker en gang en venninne sa til meg: «Du er som en banan du, Shana. Selv om du er brun utenpå, så er du god inni». Jeg klarte ikke å arrestere henne der og da, men kjente på ubehaget ved grunnpremisset i dette «komplimentet».
Jeg skulle ønske jeg hadde hatt denne boka under pannelappen den gangen.
«Håndbok for unge antirasister» tvinger leseren til å reflektere, til å undersøke, til å starte samtaler. Dermed blir ikke dette enda en formaning om riktig og galt som tres over hodet på barna, men en leseprosess som krever oppvakthet, integritet og ettertanke.
Jødene som ble sendt vekk
«NATTRYTTER». Victor Lind har vært særlig opptatt av Knut Røds rolle i deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig. Dette maleriet fra 1972 kan du se på det nye Nasjonalmuseet når det åpner 11. juni.
«DETTE ER ET FINT STED» Den som vil gå inn kjernen av Victor Linds prosjekt bør oppsøke minneparken for de norske jødene på Carl Bernes plass i Oslo. I nærheten lå også Rolf Alexander Syversens gartneri, mannen som hjalp så mange jøder under krigen.
«CONTEMPORARY MEMORY - I'LL BRING YOU HOME» er en symbolsk rekonstruksjon av den skjebnesvangre turen gjennom byen og ned til skipet Donau. De hundre tomme drosjene er et sterkt symbol på det tragiske fraværet disse menneskene har etterlatt seg.
«OSLO BY NIGHT» Stjernene på Oslo-kartet markerer adressene til de mange hundre jødene som 26. oktober 1942 ble hentet i sine hjem i drosjer og kjørt til Oslo havn der de ble tvunget om bord i skipet Donau og brakt til Auschwitz.
ENGASJERT: Victor Lind er innkjøpt av både Nasjonalmuseet og KODE og har laget utsmykninger av ulikt slag på mange ulike steder i Norge og Norden.
- Hva: Victor Linds kunst
- Anbefalt av: Mona Pahle Bjerke, kunstkritiker
- Hvor du finner kunsten: Minneparken, «Dette er et fint sted» ligger ved Carl Berners plass i Oslo. Han er i tillegg utstilt på flere museer, blant annet Nasjonalmuseet.
Den anerkjente norske kunstneren Victor Lind er kjent for sine politisk ladede og meningssterke kunstverk. I nesten 30 år har han kretset om samme tematikk; rasismen mot jødene, og helt konkret deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig. Han og moren unnslapp bare så vidt deportasjonen selv.
I møte med bildene kan vi føle hans personlige vrede og sorg, og det treffer oss ekstra sterkt.
Ærlig, vemmelig og morsom
VIKTIG OG MORSOM: Den franske humor-sensasjonen Fary bruker sterke, språklige virkemidler, men får frem latteren. NRKs humorkritiker Espen Borge er fan.
Foto: Netflix- Hvem: Humoristen Fary.
- Anbefalt av: Espen Borge, humorkritiker
- Hvor du kan finne Fary: Netflix har både «Fary is the new black» og «Hexagon».
Komikeren Fary har tatt Frankrike med storm siden han slo igjennom for snart 8 år siden, og mest oppmerksomhet har han fått for sin nedsabling av den strukturelle rasismen i det franske samfunnet.
Farys innfallsvinkler oppleves svært originale, og tar for seg rasisme på en brutalt ærlig, men samtidig komisk måte.
Jeg blir sittende og vemmes av det jeg får vite samtidig som jeg ler av vitsene.
Tips: Start med showet «Fary is the new black» og fortsett med «Hexagon».
En stemme å lytte til
ETTERTRAKTET: Camara Lundestad Joof er for tiden husdramatiker ved Nationaltheatret. Hun står bak flere stykker, har skrevet kritikerrost bok, er spaltist i Dagbladet og er utnevnt av Kongen i statsråd som rådsmedlem i Kulturrådet.
Foto: Øyvind Eide / Nationaltheatret- Hvem: Dramatiker og forfatter Camara Lundestad Joof
- Anbefalt av: Teaterkritiker Karen Frøsland Nystøyl
- Les anmeldelse: «De må føde oss eller pule oss for å elske oss»
- Hør: Camara Lundestad Joof er gjest i P2-programmet Drivkraft
Camara Lundestad Joof er blant dem som får til å snakke om hverdagsrasisme sånn at du kjenner at det angår deg, sånn at du lytter.
Som husdramatiker ved Nationaltheatret skrev hun en av de store, viktige forestillingene i fjor: «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» var både hardtslående, presis, rammende og imøtekommende.
Mens vi venter på hennes neste stykke, «Samtaler med bror», kan du lese hennes kloke bok om nettopp hverdagsrasisme: «Eg snakkar om det heile tida».
Grønlandsk forfatterstjerne
BEGAVET: Niviaq Korneliussen vant Nordisk råds litteraturpris i 2021 for «Naasuliardarpi» (norsk tittel: «Blomsterdalen»)
Foto: Angu Motzfeldt- Hva: Boka «Blomsterdalen» av Niviaq Korneliussen
- Anbefalt av: Marta Norheim, litteraturkritiker
En ung, grønlandsk kvinne drar til Århus for å studere. Møtet med de danske studentene er hjerteskjærende. Ikke fordi de mener å holde henne utenfor, men fordi de er så innafor at de ikke ser det selv. Det er skarpt observert.
Dansker – og grønlendere – vet godt hvordan grønlendere kan gå til grunne i Danmark.
Niviaq viser hvor lett det er å snuble.
Ubehagelig aktuell
FORTSATT AKTUELL: Forfatter James Baldwin fotografert i Harlem i New York, 3. juni 1963.
Foto: Ap- Hva: Dokumentarfilmen «I Am Not Your Negro»
- Anbefalt av: Birger Vestmo, filmkritiker
- Hvor finner du filmen: Filmen kan leies på for eksempel strømmetjenesten SF Anytime.
- Les: Anmeldelse av filmen
Dokumentarfilmen «I Am Not Your Negro» er en reflektert observasjon av kampen mot rasisme og undertrykking. Den er fortalt gjennom James Baldwin som selv deltok i den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. Regissør Raoul Pecks dokumentarfilm fanger opp mye av den samme energien, og viser grøssende effektivt hvor aktuelle Baldwins tanker og meninger fremdeles er, flere tiår etter at de ble nedskrevet.
Problemstillingene er kanskje amerikanske, men er lett overførbare til hjemlige forhold.
Rap er bra for fornøyelsens skyld
- Hva: Låten «Stop the hatred» med MC JIN & Wyclef Jean
- Anbefalt av: Espen Borge, musikkritiker
Denne låten har sitt utspring i et brutalt og rasistisk motivert angrep på en 89 år gammel asiatisk-amerikansk kvinne i Brooklyn i 2020. MC Jin er den første amerikanske rapperen med asiatisk opphav som har fått platekontrakt med et av de store plateselskapene i USA. På «Stop the Hatred» har han fått med seg ringreven Wyclef Jean for å rette fokus mot rasisme mot mennesker med asiatisk bakgrunn.
Hvis du klarer å ignorere gryntingen til Wyclef Jean finner du et budskap verdt å plukke opp i MC Jins velskrevne vers.
En samisk gullbarre av en bok
GULROT OG PISK: Forfatter Elin Anna Labba dokumenterer at den «frivillige», samiske flytteprosessen var et rått sammensurium av bestikkelser og bøter.
Foto: Pax/Thambert- Hva: Boka «Herrene sendte oss hit. Om tvangsflyttingen av samene»
- Anbefalt av: Knut Hoem, litteraturkritiker
- Les: Anmeldelse av boka
Svensk-samiske Elin Anna Labba skildrer briljant den ideologien som ligger til grunn hos en statsmakt, som tenker at flyttsamer, de kan man flytte på. De er nomader som blir tvunget til «samebyer» som bringer tankene hen til ville vestens indianerreservater.
Det gjør rett og slett vondt å lese når de samiske familien er på vei til det nye landet det er blitt lovet, og reinsdyrene, som værer faren, stikker nordover om natten.
Elin Anna Labbas bok handler om virkelige hendelser, men den er skrevet i et lysende, litterært språk.
Jeg får virkelig følelsen av å være med på lasset når flyttsamene krysser grensene i det landskapet som også tilhører dem.
Alle anmeldelser finner du på nrk.no/anmeldelser
