Gjesdal ungdomsskole, et par mil utenfor Stavanger, 2003:
– Dette er ikke litteratur, det er makkverk, hør på dette forferdelige språket!
Tore Renbergs «Mannen som elsket Yngve» ble en stor suksess. Men i første omgang møtte boken motstand på enkelte ungdomsskoler.
Jeg hadde akkurat blitt 15 år. Foran meg stod norsklæreren med «Dramatisk»-antologien til Foreningen !les som hadde blitt sendt ut til norske ungdomsskoler i 150 000 eksemplarer.
Den godt voksne mannen var i ferd med å lese – eller grynte – et utdrag fra «Mannen som elsket Yngve» av Tore Renberg, for å demonstrere hvor lavt norsk samtidslitteratur kunne synke.
I denne teksten kunne man nemlig finne både banning og tanker om seksualitet fra en femten år gammel gutt. Det førte til at flere lærere rundt omkring i landet (i hvert fall et par i sør og vest) boikottet boken.
Nektet elevene å få pocketboken
Læreren min stod ikke frem i media med sin misnøye. Det gjorde derimot representanter for Sokndal ungdomsskole og Lund ungdomsskole på Moi. Der ble elevene nektet å få pocketboken som inneholdt utdraget fra «Mannen som elsket Yngve».
Forfatteren selv var ikke spesielt imponert over boikotten. I et intervju med Dagbladet 24. september 2003 sa han blant annet følgende:
«Jeg har aldri tenkt på at noen kunne reagere på denne boka. Det hårreisende å sensurere en samtidsroman.»
Dagen etter var forfatteren derimot i bedre humør, da han til Stavanger Aftenblad sa at boken hadde solgt i 33 000 eksemplarer. Nå vurderte han å sende en blomsterbukett til Sokndal som takk for god reklame.
«Tennis? I frelseren Jesu Kristi navn: Tennis?»
I min skoleklasse fungerte skremselspropagandaen som den gjerne gjør. Jeg ikke den eneste som endte opp med å lese den første boken om Jarle Klepp. Og fortsatt har jeg ikke – tror jeg – tatt skade av å lese ord som «pikk» og «pule».
Men hvorfor dra frem «Mannen som elsket Yngve» i dag, 14 år etter at boken fikk hele – i hvert fall en bitte liten del av – Norge til å si: «Tennis? I frelseren Jesu Kristi navn: Tennis? Har du fått Aids eller?»
Jo, fordi «Mannen som elsket Yngve» er et perfekt eksempel på en såkalt voksenbok som like gjerne kan leses av ungdom.
Her er seks andre:
1. «Ungdomsskulen» – Heidi Furre
For alle oss som gikk på ungdomsskolen for 15 år siden, fungerer Furres bok som en aldri så liten nostalgi-tripp tilbake til de turbulente første tenårene. Men selv om mobilteknologi og sosiale medier har gjort sitt for at skolegården ser ganske annerledes ut nå, er det nok mye dagens fjortiser kan kjenne seg igjen i.
Bokens forteller er Maja, en 13 år gammel jente som i starten av romanen har forhåpninger om å bli en som sitter på i bil, en som har kysset, røyket, hatt sex og vært på fester. Furre beskriver en jente som hele tiden må forholde seg til både barnlige og voksne tilbøyeligheter. En dag vil Maja spise godteri og se på barne-tv, en annen dag vil hun ha sex i baksetet av en bil.
«Ungdomsskulen» en fortelling om vennskap, om en jente-trio som dras bort fra hverandre, men som alltid finner veien tilbake.
2. «Nei og atter nei» – Nina Lykke
Kan Nina Lykkes middelklasseharselas være noe for dagens ungdom? Ja visst! 9. mars gikk boken helt til topps i Ungdommens kritikerpris.
Utdrag fra jurybegrunnelsen:
«Romanen er mer tragisk enn morsom, men den bruker masse humor for å åpne opp de alvorlige temaene. […] Mange av oss tenker og reflekterer over samfunnet, verden og livet på nye måter etter å ha lest boka. Boka treffer vår generasjon. […] Det er en samfunnskritisk og generasjonskritisk roman som gjør at vi tenker over livene våre og hva som virkelig er viktig i livet.»
3. «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» – Ingvild Lothe
Ingvild Lothes debutbok, diktsamlingen «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt», har vært en aldri så liten suksess. Den ble utgitt høsten 2016, og har allerede kommet i tre opplag.
Lothe skriver både mørkt og humoristisk, og mange av diktene har blitt godt delt på sosiale medier. Dette diktet har fått over 5 000 likes på den populære Renpoesi-kontoen:
Da jeg sa jeg var et dyr i senga
mente jeg dovendyr
beklager misforståelsen
4. «Ikke forlat meg» – Stig Sæterbakken
Den plagede 17 år gamle Aksel Morander har blitt dumpet av kjæresten. Han opplever at livet er over og at alle mennesker er onde. Hadde han hatt en atombombe, ville han ikke nølt, tenker han.
Derfra går det bare en vei – bakover, i omvendt kronologisk rekkefølge. Boken starter altså med slutten, før den sakte beveger seg mot begynnelsen og sånn sett får en lykkelig «slutt».
«Ikke forlat meg» er en intens og mørk bok, der hovedpersonens altoppslukende kjærlighet blir så besettende at den tar knekken på ham.
5. «Dette skjer ikke» – Ida Lórien Ringdal
«Dette skjer ikke» er en diktsamling om teksting i fylla, knuste mobilskjermer og han eller hun som (av uforståelige grunner, selvfølgelig) ikke vil ha oss.
Et av diktene:
dra til helvete
altså, Markveien 21 c
femte etasje
venstre dør
senga i hjørnet
under dyna
i mine armer
6. «Loki» – Bård Torgersen
Loki er drittlei av Norge, ja, hele Europa. Han bestemmer seg for å forlate middelmådigheten, og setter kursen mot Sørøst-Asia. Vi følger ham først på veien dit, og deretter i en asiatisk storby, hvor han sliter med å finne hotellet han skal bo på.
En lettlest, morsom og til tider absurd roman. «Loki» er en av mange gode bøker som er samlet på denne listen over ungdomsbøker uten vanskelig språk. (utarbeidet av foreningen Leser søker bok).
- Hør: Kritikerne om «Loki»
PS:
Visste du at det bak enhver forelsket litterær karakter, finnes en forfatter som vet alt om å være forelsket?
BOKBADET: Renberg forklarer programlederen hvordan det er å være hodestups forelsket.
