Cuba i singelformat

• TITTEL: Hakk i plata: 33 revolusjoner
• FORFATTER: Canek Sánchez Guevara
• OVERSETTER: Øyunn Rishøi Hedemann
• FORLAG: Solum

Da Canek Sánchez Guevara skulle finne en egnet metafor for å beskrive det Cuba han opplevde som ung mann i Havanna, valgte han seg en gammel LP-plate med hakk og sår.

Ordet revolucion er tvetydig på spansk. Det betyr voldelig samfunnsomveltning, men kan også ganske enkelt bety omdreining. En LP-plate snurrer vanligvis 33 ganger i minuttet. Det går fremover på et vis, men i kjente spor, og sangen som kommer ut av rillene er alltid den samme. Etter hvert som tiden går, blir platen så møkkete og hakkene så mange at det knapt blir mulig å høre musikken for bare knitring. Eller som det heter i boken:

«Hver dag er en gjentagelse av den for­rige, hver uke, hver måned, hvert år; og for hver gjentagelse blir lyden dårligere, helt til alt som er igjen, er et nedslitt og ugjenkjennelig minne om originalopptaket – musikken forsvinner, erstattes av en kornete, uforståelig susing».

Svette, rom og skuffelse

Originalopptaket – er det revolusjonen i 1956? Var det da musikken var frisk og ny? Nå er det bare svette, rom og skuffelse igjen. Den unge byråkraten ser ingen fremtid. Alt som gjenstår er å tylle i seg cubansk rom, for så å ta trappen opp til blokkleiligheten i sjuende etasje, siden heisen står.

Canek Sánchez Guevara har skrevet en liten roman som fanger inn de manglende fremtidsutsiktene til en generasjon cubanere som for lengst har mistet troen på drømmene til besteforeldrene.

Mens de samme besteforeldrene drar den samme platen med løgn og propaganda om og om igjen, lever vanlige cubanere livet sitt innenfor husets fire vegger. Den unge byråkraten holder seg selv gående ved hjelp av noen kassetter med europeisk kunstmusikk og litteratur.

Privilegert oppvekst

Med sine 104 sider, minner boken mest om melankolsk klagesang. Skildringen av Havanna er illusjonsløs, men ikke kald.

Canek Sánchez Guevara er barnebarn av revolusjonshelten Che Guevara. Ifølge avisen The Independent, levde han og hans mor, som var Guevaras datter fra første ekteskap, et privilegert liv i Havannas peneste strøk.

Men barnebarnet har sett at ingenting av virkeligheten stemmer overens med drømmene til bestefaren.

Akkurat når historien utspiller seg, er ikke godt å si, men det er grunn til å tro at den tar sitt utgangspunkt i erfaringer den unge Guevara gjorde seg før han forlot Cuba for godt i 1996.

Nevner ikke bestefar

Det er ingen selvbiografisk historie Guevara har skrevet. Stoff om forfatterens spektakulære familieforhold må leseren finne andre steder. Forfatterens familiehistorie – som sikkert var et fristende salgsargument, siden boken ble solgt til mange land under bokmessen i Frankfurt – blir ikke nevnt med et eneste ord.

Det som finnes mellom disse permene, er en liten og poetisk fortelling, som nytes best på balkongen en sommerkveld med isbitene klirrende i glasset og Chano Pozo knitrende på platespilleren.

Oversetter Øyunn Rishøi Hedemann bidrar med sine diskrete slanguttrykk, som også høres på gatene i den norske hovedstaden, til at dette glimtet inn i det sosialistiske øyriket også tar seg godt ut på bokmål.

• Flere anmeldelser fra NRK:

«Identitet» av Thure Erik Lund: Thure Erik Lund tjuvstarter bokhøsten 2017 med et skikkelig saftig eple av en tankestrømsroman.

«Trans-Sovjet ekspress» av Kjartan Fløgstad: Kjartan Fløgstads bok «Trans-Sovjet ekspress» tar leseren med på jakt etter spor av revolusjonær skapertrang i ruinene av Sovjetunionen.

«Så mye lengsel på så liten flate» av Karl Ove Knausgård: Karl Ove Knausgård lykkes langt på vei i å antyde for leseren at det finnes en annen og viktig Edvard Munch bortenfor de store, berømte bildene som gjorde maleren til et ikon.