Hopp til innhold
Anmeldelse

Tommelen opp for Liv Gulbrandsen

ANMELDELSE: Mer morsom enn trist. Men Liv Gulbrandsen tar sorg på alvor i sin berusende debut som ungdomsbokforfatter.

Forfatterportrett, ung kvinne

Brenner for bøker: Liv Gulbrandsen er både forfatter, forteller og foreningsmenneske. Hun leder Leser søker bok, en forening for tilrettelagt litteratur for folk som trenger spesialtilpassede bøker.

Foto: Stine Friis Hals / Aschehoug

  • Tittel: Papirfly
  • Forfatter: Liv Gulbrandsen
  • Forlag: Aschehoug

Sorg kommer i så mange former, skrev Stig Sæterbakken i sin siste roman «Gjennom natten»: Den er som et lys som slås av og på. Den er der, og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den der hele tiden.

Far dør

Sorg er også utgangspunktet for Junes mange brev. Hun er jeg-forteller og hovedperson i Liv Gulbrandsens romandebut «Papirfly». Faren til June er død. Det – og alt som skjer i etterkant av dødsfallet – kommer frem i de mange brevene femtenåringen June skriver. Det er faktisk brevene som utgjør hele romanen. Noen klassisk brevroman er det ikke, for det er bare Junes brev som utlegges. I brevene hennes kan vi likevel lese at hun i alle fall har fått noen svar.

Det første brevet er et hissig et, stilet til damen som reiste seg i farens begravelse og fortalte at hun var elskerinnen hans. Senere skriver June brev til moren, til bestemoren, til Manglerud politikammer og Tveitasenteret. Slik åpner brevet til senteret:

Kjære Dario El Mofty, leder på Tveitasenteret.

En gang leste jeg i avisa at frossenpizzaer råtna fordi det ikke er kaldt nok i frysedisken i matbutikkene, men etter min erfaring er det feil. Hvis jeg hadde vært kjøttdeig, så hadde jeg holdt meg helt fin i flere år. Ikke noe å si på kvaliteten i frysedisken på Tveitasenteret! Jeg skjønner at du blei kjemperedd da du skøyv opp lokket og jeg lå der. Fra der jeg lå så det ut som om du akkurat hadde sett et monster som ville drepe deg. Det var derfor jeg ropte "Tittei!" Da tenkte jeg du ville skjønne at jeg ikke var farlig. Det virka motsatt.

June Karlsvik / Liv Gulbrandsen "Papirfly (s.30)

Durkdreven forteller

Liv Gulbrandsen er morsom. Mange vil kjenne henne fra Barne-TV, fra arrangementer på Litteraturhuset i Oslo, der hun enten forteller eventyr for de minste eller gjenforteller Knausgårds «Min kamp» på sitt helt egne vis på 90 minutter. Hun er også leder for Leser søker bok og vet noe om hva som skal til for å nå et publikum.

Hun treffer i alle fall meg med ungdomsromanen «Papirfly». Jeg liker alvorlige ungdomsbøker. Det vil jeg bare ha sagt. Men noen ganger tar det store alvoret overhånd. Det er lov å ta alvoret på alvor og likevel gi plass til latteren. Det gjør Liv Gulbrandsen.

Hun gir oss June, som gjerne handler før hun tenker. Men det er vektige grunner til at jenta roter seg opp i så mye. Underliggende temaer spenner fra religion til klasseforskjeller via barnemishandling til rusmisbruk og kommunikasjon-svikt. Og likevel blir det verken trist eller traurig. Det er prisverdig gjort.

Liv Gulbrandsen er en levende forteller. Hun er visuell, brevene er full av konkrete scener der det strammer seg til for June. Hun bruker til og med det velkjente, men velfungerende trikset for å skape bilder, og sier Hvis dette hadde vært en film...

Bokomslag, gult, rosa, papirfly

Fortellingen om June, som utkrystalliserer seg gjennom brev, er Liv Gulbrandsens første bok for ungdom.

Foto: Aschehoug forlag

Inviterer leseren med

Som oftest skriver June for å forklare seg eller unnskylde noe som er skjedd. Dette virker pirrende på oss som leser. Vi må selv forestille oss hendelsene, før de nøstes opp, og dermed blir vi sterkt deltagende og faktisk medskapende i leseprosessen.

Språklig er Gulbrandsen en fontene. Bildene kommer i kaskader. June skriver et bredt østnorsk, med en muntlighet som får leseren til å føle at det er kort vei fra opplevelse via tanke til papiret. Hun bruker nye måter å uttrykke seg på, og skriver for eksempel om å sexe med folk man ikke er gift med.

Kan det bli for mye av det gode? Mister June troverdigheten? For min del svelger jeg glatt oppfinnsomheten. Det er tross alt en roman jeg leser, en genre der overdrivelser er et av litteraturhistoriens mest brukte grep.

Så min konklusjon blir:

«Papirfly» er en medrivende og ikke minst klok bok. June er en fin jente. Undertegnede er en fornøyd leser.

  • ​Flere anmeldelser av ungdomsbøker:

NRK Bok vier all sin oppmerksomhet til ungdomslitteraturen denne uken (2.-7. mai). I denne saken finner du en samling av de mest interessante ungdomsbøkene som er kommet ut i vår, anmeldt av våre litteraturkritikere.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)