Spenning fra rettssalen

• TITTEL: Størst av alt
• FORFATTER: Malin Persson Giolito
• OVERSETTER: Monica Carlsen
• FORLAG: Cappelen Damm

Kriminalromanen er sliten. Den trenger ambisjoner og friskt blod (ikke bokstavelig). Jeg savner ofte nye innfallsvinkler og fortellermåter som kan gi krimfortellingen ny relevans. Dette har jeg hevdet til kjedsommelighet over lang tid.

Iblant glimter det imidlertid til. Som nå i vår, i det Malin Persson Giolitos bok «Størst av alt» kommer på norsk. Et rettssalsdrama, står det på tittelbladet. Her er det definitivt noe.

Den tiltaltes fortelling

Leseren presenteres for et klasserom. Alle unntatt én av personene der inne er skutt. Denne ene er romanens hovedperson og eneste forteller. Hun heter Maja Norberg, er 18 år. Ni måneder etter den skrekkinnjagende hendelsen sitter hun i Sveriges største rettssal, tiltalt for mord og for tilskyndelse til mord. Ved siden av henne, sitter Sveriges mest berømte forsvarsadvokat. Han koster flesk, men Maja kommer fra den forfinede stockholmsbydelen Djursholm. Stinking rich, med andre ord.

Et rettssalsdrama, altså, men ikke Perry Mason, ikke Michael Connellys bøker om Mickey Haller. «Størst av alt» er den tiltaltes opplevelse, den tiltalte jentas fortelling. Maja stiller de store spørsmålene lenge før vi får innsyn i hva som egentlig hendte i klasserommet. Hvorfor gikk det slik, hvilket ansvar har hun selv, er den skylden hun opplever reell, hva har hun egentlig og faktisk gjort? Skal hun i fengsel for livstid? Mens pressen har gasset seg uhemmet i hennes, miljøets og familiens liv i månedsvis og bermen har kastet ruteknuserstein i Djursholms gater – mot de motbydelig rikes livsførsel og privilegier.

Ubetalelig observasjonsevne

Jeg kan ikke huske å ha lest krim med utgangspunkt i en skoleskyting tidligere, så det er lite å sammenligne med. Men i den grad denne boken har et plot i vanlig forstand, er det i forhistorien til skytingen at mysteriet ligger, men ikke bokens tyngde.

Jeg røper ikke for mye når jeg sier at Sebastian, Majas barndomsvenn og kjæreste gjennom lang tid, er den som «tipper over» og utløser myrderiene.

Majas beskrivelse av eget miljø, kan minne om salig Ross McDonalds romaner om privatdetektiven Lew Archer: overflod tatt for gitt, avstand til verden for øvrig, sosseri, stress og psykisk mishandling fra en iskald far. Det er Maja selv som forteller, en intelligent ung kvinne med ubetalelig observasjonsevne, og det er hennes blikk på seg selv og den verden hun lever i som bærer hele romanen.

Presise penselstrøk

Bildene hennes av menneskelig tilkortkommenhet, snobberi, hykleri og overflateliv er som presise penselstrøk – utført med skalpell. Visst kan det gå over stokk og stein og bli overformulert iblant, men for det meste er det riktig leseverdig. Majas angst, trangen til tilbaketrekning har jeg aldri vansker med å tro på. Ei heller Maja som troverdig størrelse. Å få klasse- og forskjellssamfunnet Sverige beskrevet fra denne synsvinkelen er interessant.

Jeg forstår det slik at forfatter Malin Persson Giolito selv er advokat. Det er nok en av grunnene til at teksten virker både innsiktsfull og kunnskapsbasert.

Løsningen på dramaet i klasserommet kommer altså i rettssalen. For leseren faller brikkene fint på plass, i en roman som egentlig ikke er så veldig spennende, men riktig god allikevel. For å gjenta enda en gammel påstand: når en kriminalroman er god nok, er det ofte uinteressant om det er en krim eller ei.

• Flere anmeldelser fra NRK:

«Dam» av Claire-Louise Bennett: Claire-Louise Bennett demonstrerer i sin bemerkelsesverdige debutbok at livet består av en uforutsigbar rekke viderverdigheter, som det er fort gjort å føle seg litt på utsiden av.

«Elven som skiller» av Ngugi wa Thiong'o: Ngugi wa Thiong'os roman er et kampskrift mot ekstremisme. 50 år etter boken ble skrevet, føles den fremdeles viktig.

«Allmenn teori om glemsel» av José Eduardo Agualusa: Hvorfor murte kvinnen seg inne i sin egen leilighet i 28 år? Den første boken på norsk av angolanske José Eduardo Agualusa er et lite mesterverk.