Hopp til innhold

Nå går vi mer på kino og teater

Interessen for de ulike kulturtilbudene har endret seg lite fra 2012 til 2016, viser Norsk kulturbarometer for 2016. Størst oppgang er det i kinobesøk og folk som går og ser på teater, musikal eller revy.

Statue av Henrik Ibsen

Etter at det ble målt en markant nedgang i teaterbesøk i forrige kulturbarometer, har den negative trenden nå snudd.

Foto: SVEN NACKSTRAND / AFP

Kulturbarometeret fra SSB har målt kulturtilbudenes tilgjengelighet, forskjellene mellom by og bygd, bruken av de forskjellige idrettsarrangementene og festivalene og utdanningsnivå på brukerne.

Siden 1991 har barometeret gitt oss et inntrykk av hvordan nordmenn bruker de ulike kulturtilbudene.

Teateroppgang

I 2012 viste barometeret en markant nedgang i oppslutningen rundt kulturtilbudet som omfatter teater, musikaler eller revy, men denne negative trenden har i løpet av de siste fire årene snudd.

50 prosent i aldersgruppen 9–79 år hadde vært på en forestilling med teater, musikal eller revy i løpet av de siste 12 månedene. I 2012 var denne andelen 45 prosent.

Sosiale forskjeller i kulturbruk

Barometeret viser også at folk med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder særlig for de tradisjonelle kulturtilbudene teater, opera, ballett og dans, kunstutstillinger og museer, men også for kino.

– Når det gjelder idrettsarrangement, kulturfestivaler og tros- og livsynsmøter, så ser vi en litt annen tendens. Der er det mer jevnt fordelt på alle utdanningsgrupper, forteller seniorrådgiver i SSB Odd vaage til NRK.

Kulturbarometeret viser i tillegg at det fremdeles er forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder preferanser. Kvinner bruker i større grad enn menn de tradisjonelle kulturtilbudene som teater, ballett- eller danseforestillinger, kunstutstillinger, folkebibliotek og tros- og livssynsmøter. Menn går på sin side atskillig mer på idrettsarrangement.

Bruk av kulturtilbud

Kulturtilbud

1991

2000

2008

2012

2016

Kino

58 prosent

65 prosent

70 prosent

67 prosent

72 prosent

Konsert

48 prosent

58 prosent

62 prosent

61 prosent

62 prosent

Idrettsarrangement

57 prosent

57 prosent

56 prosent

55 prosent

55 prosent

Folkebibliotek

49 prosent

52 prosent

51 prosent

49 prosent

46 prosent

Teater/musikal/revy

44 prosent

50 prosent

53 prosent

45 prosent

50 prosent

Museum

41 prosent

45 prosent

43 prosent

41 prosent

44 prosent

Kunstutstilling

41 prosent

44 prosent

42 prosent

38 prosent

36 prosent

Tros-/livssynsmøte

ikke målt

41 prosent

39 prosent

34 prosent

36 prosent

Kulturfestival

ikke målt

ikke målt

32 prosent

31 prosent

32 prosent

Ballett/danseforestilling

8 prosent

11 prosent

13 prosent

14 prosent

14 prosent

Opera/operette

5 prosent

6 prosent

7 prosent

8 prosent

8 prosent

Ekspander/minimer faktaboks

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober