Hopp til innhold

NRK beklagar bildebruk i Brennpunkt-dokumentar

Bilde som blei brukte i Brennpunkt i førre veke, viser seg å vere tekne i ein annan samanheng. NRK beklagar måten desse blei brukt på.

Koffert med penger

Dette bildet av ein koffert full med pengar blei brukt i dokumentaren, og har fått mange til å reagere. Brennpunkt beklagar at dei ikkje var tydlegare på at dette var bilde nettverket la ut som skrytebilde.

I dokumentaren «Lykkelandet» viste Brennpunkt korleis bakmenn i eit stort rumensk nettverk tener millionar på prostitusjon, narkotika og vinningskriminalitet i Bergen. Dokumentaren vakte debatt etter visinga i førre veke.

Men no viser det seg at enkelte av bilda er fleire år gamle, og kan kome frå heilt andre stader i verda enn Bergen, skriv Bergens Tidende.

– Underleg

Ken Henry Nøkling var truleg ein av dei første som reagerte på bilda. Han søkte bilde etter at han hadde sett dokumentaren. Han seier til BT at det er underleg at ikkje andre journalistar har gjort dette før:

– Eg såg bilda av kofferten, og då eg blåste det opp, såg eg at det var mange euro. Det er jo berre å høgreklikke på bildet og sjå etter liknande bilde på Google. Då dukka det opp fleire eksempel.

Opplysningane førte til mange reaksjonar på sosiale medium. Fleire meinte dette skada dokumentaren:

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

I går kveld la Brennpunkt også ut eit svar på kritikken, der dei vedgår at dei burde ha sjekka opphavet til skrytebilda betre:

–Burde ha vore tydlegare

Redaktør i Brennpunkt, Odd Isungset, seier dei har brukt to år på å kartlegge eit rumensk kriminelt nettverk i Bergen. I arbeidet har dei blant anna gått gjennom store mengder med bilde og videoar som rumenarane sjølve har lagt ut på Facebook.

Odd Isungset

Redaktør i Brennpunkt, Odd Isungset, seier dei vil ha ein gjennomgang av dei andre bilda som er brukte i dokumentaren for å finne opphavet til desse.

Foto: Chris Aadland

– På dei fleste bilda i materialet er aktørane sjølve med, og skryt av kor mykje pengar dei tener på verksemda. Bilda folk har reagert på er skrytebilde der dei skriv at dette er kjøleskapet deira. Vi burda ha vore tydlegare på at dette er skrytebilde, seier Isungset.

Han skulle gjerne ha vore denne saka forutan, og vedgår at det kan vere med å skade truverdet til dokumentaren.

– Vi har fått ei ripe i lakken. Men hovuddokumentasjonen og konklusjonen står ved lag. Vi har vist at det står eit kriminelt nettverk, fordekt som tigging, i Bergen. Og eg ser også at mange på sosiale medium no skriv at dette er lite samanlikna med det som er avslørt.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober