Siv Jensen griper inn i Melgaard-saken

16 Bjarne Melgaard-malerier står fast i tollen på Gardermoen, fordi tolletaten ikke mener bildene kan klassifiseres som kunstverk.

Tolletaten krevde 1.3 millioner kroner for at Melgaard, som er en av Norges mest kjente samtidskunstnere, skulle få ut bildene sine.

I dagens regelverk kan nålevende kunstnere på bestemte vilkår importere egne originale kunstverk avgiftsfritt. Ifølge tolletaten kan ikke Melgaards bilde regnes som kunst, fordi deler av bildet er digitalt fremstilt. I begrunnelsen skriver de:

«Bildet er ikke utført helt for hånd siden lerretet er fremstilt digitalt (avtrykket på lerretet inngår som en del av motivet av oljemaling) og kan derfor tariffmessig ikke anses som et maleri».

Nå griper finansminister Siv Jensen inn i saken for å endre regelverket.

– Kunst skal være fritatt for merverdiavgift. Hva som er kunst i den sammenhengen er koblet til varenummer i tolltariffen. Den koblingen vil nå bli fjernet. Regelverket skal oppdateres slik at det blir mer tidsriktig, sier Jensen.

Endres om få dager

– Jeg må si at saken NRK hadde i dag tidlig viser med all tydelighet at det gjeldende regelverket kan gi urimelige utslag. Derfor har jeg bedt tolldirektoratet løse saken knytt til Bjarne Melgaard så fort som overhodet mulig.

Ifølge Jensen vil regelendringen tre i kraft i løpet av få dager.

– Det er mitt håp. Det betyr at både oppdatert regelverk og at denne saken løses om kort tid. I det øyeblikket vi får løst saken, så er Melgaards utfordringer løst, i alle fall i denne sammenhengen, sier Jensen.

Stoppet kunst flere ganger

Dette er ikke første gang kunstnere har måttet vinke farvel til kunsten sin på grunn av Tollvesenet på Gardermoen. I april måtte kunster Marit Følstad gå rettens vei for å få medhold i at hennes kunst, ikke bare var et lysskilt.

– Hvorfor har dere ikke gjort endringer i regelverket tidligere?

– Det er et veldig godt spørsmål. Det viktige er at nå blir det en løsning på dette. Nå skjærer vi gjennom og rydder opp, sier Jensen.

– Kan du garantere at andre kunstnere ikke kommer i samme situasjon i fremtiden?

– Det er iallfall slik at vi må ha et mer presist regelverk. Men det skal ikke være mulig å omgå dette ved å fortolke ting på en gal måte. Det skal være et enklere regelverk som skal være lett å forstå, og lettere å håndtere for de etatene som har ansvaret, sier Jensen.

Følstad, som vant rettssaken mot tolletaten tidligere i år, mener det er på tide med et nytt og tydeligere regelverk.

– Det er mange fler enn meg og Bjarne Melgaard som har opplevd dette. Må vi virkelig gå til retten og kjempe om disse problemstillingene hver gang vi skal ha innført vår egen kunst til landet? spør kunstneren.

– Byråkratisk vanvidd

Jensen er ikke alene om å se det urimelige i dagens regelverk. Munchmuseets kurator, Lars Toft-Eriksen, mener det er absurd at man anvender et slikt kunstbegrep i 2016.

– Hvis man skal la jusen definere kunsten, så må man se på konteksten rundt kunstverket og den samfunnsrammen objektet inngår i. I dag legges det for mye vekt på verkets materiale og handverksmessige aspekter, sier Toft-Eriksen.

Haakon Thuestad, direktør for Bergen Assembly, mener det skjer en overivrig tolking av regelverket.

– Jeg mener det er i ferd med å utvikle seg til et byråkratisk vanvidd. Tollvesenet og byråkratiet går inn i en diskusjon om hva som er kunst, sier han til NRK.