Musikkverdenen voksne ikke forstår

Isabelle Aimee Johannesen sitter på sengekanten med laptopen i fanget. Så tikker det inn en mail.

Avsender er en gutt fra Arizona som har det vanskelig og sliter med kjærlighetssorg. Han skriver at sangene hennes har gjort ting bedre.

Bedroom pop: En undergrunnskultur

Isabelle blir stadig overrasket over hvor mye sangene hennes kan bety for andre mennesker.

Hun har aldri møtt noen av de tusen fansene som hører låtene hennes på strømmetjenesten Soundcloud. Likevel føler hun seg mindre ensom gjennom å dele og høre på andres musikk.

Isabelle Aimee Johannesen har artistnavnet «Jez_Ebel» og er en del av en egen musikk-kultur der unge mennesker deler sangene sine med hverandre på internett.

Hun er en «soveromsartist» som lager «bedroom pop».

En soveromsartist lager alt fra musikkvideoene til sangene selv, og har dermed full kontroll over eget arbeid. Det gjør at sangene blir teknisk uperfekte, men også mer personlige. Følelser, feminisme og et budskap om at man kan være seg selv, er gjennomgående i låtene.

Det siste året har bedroom pop blitt mer synlig som sjanger og fenomen, og flere norske soveromsartister er litt kjent internasjonalt.

–Ting begynner å skje

Det siste året har artister som Jez_Ebel blitt mer synlige. Musikkjournalist Anna Nor Sørensen i P3 sier «ting begynner å skje», og at Norge nå står sterkt internasjonalt innen bedroom pop-sjangeren.

–Ta Boy Pablo og Girl in Red som eksempel. Når internasjonale medier skriver om de er det ikke fordi de er fra Norge, men fordi de er et forbilde. Som Girl in red.

Girl in red heter egentlig Marie Ulven, og er ifølge New York Times forbildet hun selv savnet i musikken. Hun begynte å lage låter fra sitt eget soverom. I 2018 vant Ulven Årets Urørt og i år spiller hun konserter i land som Canada, UK og Tyskland.

Boy Pablo heter egentlig Nicolas Munõz og la ut sin egenproduserte musikkvideo av sangen «Everytime» i 2017.

Sangen er avspilt 20 millioner ganger og bandet har turnert i Asia og skal spille på Coachella-festivalen. I mars vant Boy Pablo prisen «Årets gjennombrudd» under Spellemannsprisen.

Begge artistene har til sammen at de begynte å lage både låter og videoer på egen hånd, og at de har valgt å ikke bli en del av et stort plateselskap.

Boy Pablo har startet sitt eget, 777 music. Girl in red kan ikke huske hvor mange plateselskaper som har kontaktet henne. Hun sa nei til alle og skaffet seg isteden et distribusjonsselskap.

Bedroom pop er upolert og hjemmelaget musikk, og det tror Sørensen appellerer til folk.

Takket nei til plateselskap

Etter at Isabelle la ut sangene sine på internett begynte produsenter og plateselskap å ta kontakt. Først takket hun nei.

Hun ville eie sin egen kreativitet uten at voksne mennesker skulle fortelle henne hva hun måtte gjøre. Etter hvert takket hun ja til et nordisk indie-selskap.

–Jeg ville bli tryggere på sangene mine før jeg gikk inn i et studio. Da blir det lettere å stå imot alle endringene folk vil at jeg skal gjøre med sounden min.

Det at bedroom pop ikke er laget profesjonelt, men på en skole-pc på et soverom, setter preg på sangene. Noen bruker kun ørepropper med mikrofon til å ta opp lyd. Susing og knitring gjør sangene uperfekte.

Det er også poenget. Isabell sammenligner det å gjøre store tekniske inngrep i sangene hennes som om noen skulle fotoshoppet henne.

– Alle de elektroniske duppeditten gjør sangene upersonlig.

Full kontroll

Det å si nei til de store plateselskapene er en måte å vise at du ikke vil gå på kompromiss med musikken din. Det sier førsteamanuensis i populærmusikk ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Brøvig-Hanssen.

– Folk har produsert musikken sin selv siden 90-tallet, såkalt «bedroom producer». Men bedroom pop som sjanger er et nytt begrep.

Ifølge Hanssen har bedroom pop mye til felles med andre indie-sjangere, når det gjelder å rippe opp i det perfekte. Om å skape noe usminket, ærlig, og om å få lov til å være seg selv.

– Soveromsartister gjør ting på sin egen måte. Ved å forbli i liten skala tor jeg mange føler de har større kontroll over musikken sin.

Meg og mine internettvenner

– Jeg tror det er mange ensomme der ute.

Daglig får hun meldinger i innboksen sin av folk som har hørt på sangene hennes. Isabelle tror bedroom pop skaper et eget fellesskap for folk som har det litt vanskelig.

– Kanskje sliter du litt, så kommer du over andre på nettet som tenker og er opptatt av det samme som deg. Det kan være alt fra Star Wars, My little pony til bedroom pop. Det er stort at min lille sang kan hjelpe noen.

Isabell sier hun føler en rar nærhet til de andre soveromsartistene på nettet. Folk føler at de kjenner henne og de vet om hennes tanker og følelser siden hun synger om det.

– Men de vet ikke hva jeg liker på pizzaen eller hva mammaen min heter. De er jo ikke vennen mine, men de er fremdeles der.

Da internett stjal showet

Siden 2000-tallet har teknologien gjort det mulig for «helt vanlige» mennesker å lage sin egen musikk fra soverommet. Hanssen ved UiO forteller at en enorm endring skjedde på 90-tallet da musikkprogramvaren kom.

–Det har gjort det mulig å gjøre alt selv. Nå får man programvare av høy kvalitet til en lav pris. Internett har gjort det lettere å få musikken sin ut til verden.

The Guardian har skrevet at den nye måten å dele og høre musikk på blant unge skaper et generasjonsgap i hvordan vi forholder oss til musikk. Musikken deles i internettforum voksne ikke henger i.

Mange foreldre vil nok kjenne seg igjen i det samme som The Guardian-journalisten; at man ikke aner hvor musikken til barna sine kommer fra.

Teknologi og algoritmer er et viktig verktøy for soveromsartister. Soundcloud, Instagram, og Spotify er plattformer på nettet der musikken blir sett. Det kan gjøre det vanneskligere å slå igjennom, da det finnes så mange artister.

Kanskje er det ikke så farlig, i hvert fall ikke for Isabelle. Hun vil heller ha få fans som alltid møter opp på konserter istedenfor å bli strømmet uendelig mange ganger.

Ifølge Sørensen i P3 kan soveromsartistene være til inspirasjon for hverandre, selv om de ikke er superstjerner.

–Når man ser folk lage musikk uten et plateselskap i ryggen, da blir terskelen lavere for andre å gjøre det samme.

Ønsker at tiden gikk saktere

Selv om det var algoritmene som fikk fart på musikken til Isabell Aimee Johannesen, lengter hun tilbake til det analoge.

Isabelle tror bedroom pop reflekterer samtidsfølelsen til unge i dag. Hun mener de som har vokst opp på 2000-tallet føler at tiden går fortere enn det den faktisk gjør, på grunn av den raske teknologiske utviklingen.

Når Isabelle hører sanger, lengter hun tilbake til et godt og varmt sted, slik som besteforeldrene sine.

– Vi er en generasjon som står mitt imellom en elektronisk og en primitiv tid. Noen ser på Friends, noen lager sanger med lyder fra 90-tallet. Jeg tror sounden viser at vi lengter tilbake til en annen tid.