Blandede reaksjoner på Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring

– Vi er fornøyde med at vi fikk løftet hovedbudskapet vårt om det finske språket, altså at finsk også bør defineres som et minoritetsspråk i Norge.

Det sier generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund (KFR), som er svært kritisk til forskjellsbehandlingen mellom spesielt kvener/norskfinner og samer.

Han er en av de som var til stede på Stortinget tirsdag 16. april under på Kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Representanter for samer, kvener/norskfinner og skogfinner var til stede under høringen. De fikk gi innspill til hva som skal til for å bevare deres kultur og sikre deres framtid som urbefolkning og minoritet i Norge.

Bjerkli i KFR sier de er svært misfornøyde med rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Bjerkli peker på at det er store forskjeller mellom fredningen av samiske kulturminner og kvenske kulturminner.

– Dette er noe Sannhets- og forsoningskommisjonen heller ikke har tatt tak i, på tross av at dette var en del av mandatet.

Han er glad for at dette ble tatt opp på tirsdagens høring.

• Les om kvenske kulturminner som ble samiske.

Mener språkene forskjellsbehandles

Bjerkli trekker også fram at kommisjonen ikke har foreslått tiltak for det finske språket.

– Rapporten tok ikke for seg at majoriteten av kvener/norskfinner med rett til språkopplæring i grunnskolen velger det finske språket.

Bjerkli påpeker at antall elever som har finsk som andrespråk i skolen har gått drastisk ned siden starten av 2000-tallet.

– Det er et resultat av den politikken som føres i dag. Fornorskingen pågår derfor nå, hevder Rune Bjerkli.

Han mener politikken gjør det finske språket usynlig i skolen.

– Språkene er ikke likestilte og finsk blir derfor forskjellsbehandlet.

Bjerkli peker på at NRK har som mandat å fremme kvensk språk, men ikke finsk.

– Det opplever vi at er diskriminerende, sier generalsekretæren.

– Viser behovet for de ulike organisasjonene

Nestleder i Norske kveners forbund - Ruijan kvääniliitto (Nkf - Rk), Unni Elisabeth Huru, sier hun er fornøyd med høringen.

– For oss i Norske kveners forbund var det viktig å løfte den kvenske historien, det kvenske språket og viktigheten av å bevare kvenske kulturminner.

Hun opplevde at representantene ble hørt og at samtlige av innspillene ble godt tatt imot.

Hun bekrefter overfor NRK Kvensk at det var en del diskusjon rundt det kvenske og kvensk-finske språket.

– Hva de andre organisasjonene vil jobbe med, er selvfølgelig opp til dem. Det har vi ingen problemer med. Ellers ville det ikke vært behov for tre ulike organisasjoner.

Nestlederen poengterer at Norske kveners forbund er en kvensk organisasjon som jobber for det kvenske språket og den kvenske kulturen.

Huru mener grunnlaget for forsoning fortsatt mangler.

– De andre kvenske organisasjonene snakket også om viktigheten av den kvenske historien, og fraværet av kunnskap, sier Huru.

• Norske kveners forbund mener digitale løsninger for å lære det kvenske språket vil passe godt for kvener. Les hele saken her.

Etterlyser fokus på systemet

– Jeg fikk sagt det jeg hadde planlagt å si og opplevde at politikerne var interesserte.

Det sier Raija Nakken, styreleder i Norsk Finsk Forbund - Norjalais-Suomalainen Liitto. Hun mener høringen gikk som forventet.

– Vi fikk poengtert at det offisielle navnet for minoriteten, altså kvener/norskfinner, konsekvent brukes feil i rapporten, sier Nakken.

– Vi synes også at det manglet søkelys på det politiske systemet som førte fram og gjennomførte fornorskningspolitikken.

Styrelederen sier de er misfornøyde med at de ikke var inkludert i arbeidet til kommisjon.

Nakken mener at Sannhets- og forsoningsrapporten burde ha tatt for seg at Norge har ratifisert «FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter».

– Disse gjelder spesielt for oss norskfinner, sier Nakken.

Ønsker tiltak for å bevare det kvenske språket

– Vi i Kvenungdommen er opptatt av at språk ikke må komme som hinder for at man skal kunne definere seg som kvensk, det sier leder i Kvenungdommen - Kvääninuoret, Vebjørn Vinjar Karvonen.

Han sier at flere av medlemmene i ungdomsorganisasjonen ikke behersker det kvenske språket og at språk alene ikke bør definere om man er kvensk eller ikke.

Karvonen sier de ønsker at det tilrettelegges for at det skal være mulig å lære det kvenske språket i skolen.

– Vi ønsker en total kvensk språkpakke, ideelt sett en ordning som ivaretar hele livet fra «vugge til grav».

Lederen spesifiserer at organisasjonen først og fremst fokuserer på språkopplæring i grunnskole, på videregående og på universitet.

For å kunne tilby språkopplæring trengs det kvalifiserte lærere. Derfor er ungdomsorganisasjonen opptatt av at kvenskopplæring må gjøres tilgjengelig for de som utdanner seg som lærere eller allerede jobber som lærere, og muligens se på ordninger som gjør dette til et mer attraktivt valg.

– Bør inn i lærebøkene

– Vi mener at alle bør få velge det språket de ønsker å prate, uansett om det er finsk eller kvensk, sier Tobias Eriksen, leder i Kvensk Finsk studentnettverket.

De er en underorganisasjon under Kvensk Finsk Riksforbund.

Eriksen var fornøyd med høringen på tirsdag.

– Alle kom med konkrete tiltak for hva som skal til for å styrke det kvenske og norskfinske.

Han peker på manglende kunnskap om kvener, norskfinner og andre nasjonale minoriteter i norsk skole.

– Informasjon om det kvenske og norskfinske bør inn i lærebøker, sier Eriksen, som mener at alle bør lære om de norske minoritetene, uansett hvor i landet de går på skole.

• Norske kveners forbund mener kvenene har blitt skrevet ut av norgeshistorien. Les saken her.

Eriksen ser fram til å se hva som blir resultatet og tiltakene av denne prosessen.

Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen skal behandles av Stortinget til høsten.

• Sametingsråd Runar Myrnes Balto om rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen: Den er viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd.

Politisk kommentator i NRK og NRK Sapmi, Mona Solbakk, gjestet denne uken «Morgensendingen» i NRK Troms for å snakke om høringen.

Hun ble overrasket over hvor lite hun egentlig visste om det kvenske og norskfinske.

Hør hele intervjuet her:

• Saken er endret etter publisering. I en tidligere versjon stod det at styreleder i Norsk-Finsk Forbund viser til «Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter», det skulle stå «Konvensjon om sivile og politiske rettigheter». NRK beklager feilen.