Leon Pal

Leon spiste nesten ingen ting. Han ble så syk at han måtte ligge på sykehuset i en måned uten å røre seg.

Foto: Privat

Her ender Leons kamp for drømmekroppen

17 år gamle Leon Pal drømte om store muskler og en slank kropp, men endte i en sykeseng.

Foran speilet raser en fortvilet 16-åring.

Han vet ikke hvor mange timer han har stått sånn og stirret på magen og hoftene. Han kan ikke fordra det han ser.

– Jeg hatet hvordan jeg så ut og sto foran speilet i timevis for å se på kroppen min. Til slutt løp jeg ned på rommet mitt og hylte og skrek, fordi jeg var så forbanna på hvordan jeg så ut, forteller Leon Pal.

Leon Pal

Speilet ble en fiende for Leon for snart to år siden. Han sto foran det i timevis, men ble aldri fornøyd med det han så.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Går så lett å spise lite

For snart to år siden bestemmer han seg for å droppe maten samtidig som han øker treningen. Drømmen er en v-formet kropp. Tynn midje og store muskler – sånn som på reklameplakatene. Definerte muskler, som er den siste trenden blant unge gutter.

– Jeg hadde et helt forvrengt bilde av hvordan kroppen min skulle se ut. Jeg ville ha Hollywood-kroppen, sier han til NRK.

Leon skulle begynne i tiende klasse, og veide kanskje noen kilo for mye. Typisk for unge gutter på hans alder som fortsatt vokser i litt ujevnt tempo. Noen ville kanskje si at han var litt lubben. Selv synes han at han er fet.

Det begynner i det små. Med matpakka som går i søpla og måltidene han sniker seg unna. Leon blir en ekspert på gode unnskyldninger. Det eneste han bryr seg om er å trene. Pumpe jern så kroppen blir mindre, og musklene større.

– Jeg ville bare se bedre ut. Ingen merket at jeg spiste mindre, og jeg tenkte at jeg hadde kontroll. Det viktigste for meg var å komme meg på trening, forklarer han.

Kiloene raser av, men det er ikke bare fettet som forsvinner. Det gjør også det gode humøret, latteren og den utadvendte Leon. I stedet er han sur, irritert og vil bare være for seg selv. Og trene, da selvfølgelig. Han er nærmest besatt av trening.

Leon Pal

Leon så ikke selv hvilken vei det gikk. Han ble tynnere, mistet humøret og trente som besatt.

Foto: Privat

Han blåser i skolen, familien og vennene. Alt som betyr noe er kalorier og trening. Utenom trening er han i matbutikker. Der kan han gå i timevis for å lese kaloriinnhold.

– Jeg lette hele tiden etter mat med lite kalorier og fett, minnes han.

– Får beskjed om at jeg kan dø

Leon løper, løfter jern og finner fort ut hvor lett det er å spise nesten ingen ting. Men så sier den unge kroppen stopp.

Leon har pakket bagen for å dra på trening, men er så tynn at han faller sammen.

Han blir sendt til Ullevål sykehus for utredning, og der blir han værende.

– Jeg ble satt i en rullestol, gitt intravenøst og fikk beskjed om at jeg ikke får røre meg på fire uker, sier Leon.

Leon Pal

Kroppen greide til slutt ikke mer, og Leon havnet i rullestol.

Foto: Privat

Beskjeden fra legen er klar: Hvis dette fortsetter kan han dø, han har nesten ikke puls. Den unge, tynne kroppen klarer ikke å holde seg oppreist.

Legene frykter at han skal få hjertestans, som er en av farene når man er så underernært som Leon er på det tidspunktet.

– Jeg følte meg ikke så dårlig fysisk da jeg ble plassert i rullestolen, men etter en time merket jeg hvor sliten jeg var og kollapset fullstendig. Jeg klarte ikke å reise meg opp av senga om jeg så ville. Det sier jo sitt når jeg hadde med treningsbagen og var klar for trening bare en time tidligere.

Legen er ikke nådig. Leons sykdom har tatt et for hardt grep om den unge kroppen.

– Jeg får beskjed om at jeg kan dø. Drar jeg på treningssenteret nå og besvimer, klarer de kanskje ikke å få liv i meg.

Leon har ekstremt lav fettprosent og puls på 34.

– Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Jeg følte meg ikke psykisk syk, men plutselig innså jeg hvor sliten jeg var. Jeg var gul i huden, blek og var ikke interessert i noe annet enn trening og kosthold.

Leon Pal

Sykehuset ble vendepunktet for Leon. Der fikk han hjelp til å bli frisk.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Nå venter et annet regime. Han får hjelp. Hvis han nekter å spise, blir han tvangsforet.

Sykehuset blir vendepunktet. Selv har han ikke sett hvor fort det har gått – fra han var friske, glade Leon til alvorlig spiseforstyrrede Leon.

Sakte, men sikkert forstår han at han må spise for å bli frisk, at mat er eneste medisin.

– Jeg ville bli frisk. Det sto helt klart for meg. Jeg ville bli frisk. Jeg spurte meg selv flere ganger: Hvem er jeg nå? Jeg ville ikke være den spiseforstyrra Leon, samtidig som det var vanskelig å være gamle Leon, forklarer han.

Voldsomt press

Telefonen ringer ofte på kontoret på Idrettshøyskolen. Det er Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse ved Seksjon for idrettsmedisinske fag på Idrettshøyskolen, som svarer.

I den andre enden er det unge gutter og jenter som gruer seg til en ny sommer. En sommer i badetøy og i en kropp de ikke vil vise frem.

– De gruer seg, vil ikke være med på turer der det er forventninger om bading, bikini og bare overkropper. De skjemmes over kroppen sin. Ungdommer som er helt friske og har normale kropper. De har fått et helt forvrengt syn på seg selv, fordi deres forbilder er retusjerte og unaturlige kropper de ser på nett, sier hun til NRK.

Jorunn Sundgot-Borgen

Jorunn Sundgot-Borgen får mange henvendelser fra ungdom som gruer seg til sommeren.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

De møter det på plakater, i filmer, på nett og på sosiale medier. Kropper med definerte muskler og lite fett. En trend som har tatt helt av, forklarer professoren.

Nå er det ikke muskler som en «boler» som er idealet for en ung gutt, men akkurat passe med muskler så man kan skimte en veltrent kropp under klærne.

– Det har aldri vært så mye fokus på å ta seg ut kroppslig som nå, og det er mer definert akkurat hvordan du skal se ut. Trenden er at guttene skal ha veldig tydelig muskelspill. Det er helt spesielle områder hvor musklene skal synes, forteller Sundgot-Borgen.

Hun snakker om unge, sårbare gutters drøm om sixpack, leggmuskler, biceps, skuldre og rygg. Alt skal være tydelig definert.

– Musklene skal komme tydelig frem under genseren. Det er det som er så skummelt, for definerte muskler betyr også en lav fettprosent. Det å ha en lav fettprosent for gutter, betyr vanvittige dietter for de aller fleste.

Det unge gutter ikke vet, er at selv om noen er biologisk skapt slik at det er enkelt å få tydelig muskulatur, gjelder det de aller færreste.

– Når disse guttene trener hardt og samtidig spiser for lite, påvirker det også hormonproduksjonen deres, sier idrettsprofessoren, og fortsetter:

– En gutt som får i seg for lite mat produserer mindre testosteron. Det guttene ofte ikke vet, er at mindre testosteron gjør det vanskeligere å bygge den muskulaturen de drømmer om, så de får ikke noe særlig resultater av all vektløftingen.

– Kroppen er din CV

Så hvem har ansvar? Ufaglærte bloggere og sosiale medier må ta en stor del av skylda, mener Sundgot-Borgen. Folk som skriver og forteller hva du skal gjøre for at kroppen skal bli perfekt.

– Ungdommene tror at bloggerne, med de ettertraktede kroppene, er fagfolk. For slik fremstår de, sier idrettsprofessoren.

Hun får støtte av Erik Håland, politispesialist i Sør-Vest politidistrikt. Han kjenner godt til treningsmiljøene gjennom sitt forebyggende arbeid mot anabole steroider, og ser også trenden blant unge gutter.

– De siste årene har det vært en kraftig endring i fokuset på hvordan gutter vil fremstå. Spesielt på sosiale medier og på blogger. Kroppsidealet har endret seg og det har vært en dreining. I dag defineres du ut fra kroppen din. Kroppen er din CV og samtaletema og spesielt ungdom er ekstremt påvirket av det som skjer, sier han til NRK.

Noen går det også for langt for, og politiet kobles på. Når unge gutter tyr til kriminelle virkemidler for å få større muskler.

– På tre måneder kan du nemlig bygge femten kilo muskler med dop, mens en ung gutt maks klarer et par-tre kilo på vanlig trening, forklarer Erik Håland.

Mens politiet kan ta stikkprøver, professoren svare på mail og telefoner, er det få gutter som ringer til hjelpeapparatet for å snakke om alvorlig spiseforstyrrelse. De lider ofte i det stille under sykdommen som nærmest er forbeholdt jenter.

– Vi får lite direkte henvendelser fra gutter og menn. Statistisk utgjør de trolig langt under ti prosent av våre brukere, på tross av at vi ser en økende tendens. Oftest får vi henvendelser fra deres pårørende, som er bekymret eller erkjenner at det er et problem, sier Line Orvedal hos Rådgivning om Spiseforstyrrelser (Ros).

Hun tror noe av grunnen til at få gutter tar kontakt, er at det fortsatt blir sett på som en «jentesykdom» å ha spiseforstyrrelse.

Line Orvedal

Line Orvedal forteller at få gutter og menn tar kontakt med hjelpeapparatet om spiseforstyrrelser.

Foto: ROS

I dag er det fortsatt lite forskning på gutter og spiseforstyrrelser. Samtidig som det er skambelagt å være ung gutt med anoreksi. Da er det ikke lett å få større åpenhet.

Orvedal håper at det vil endre seg.

– Det at selve spiseforstyrrelsesfeltet fortsetter å ha et økt fokus på gutter og menn, og at utredningsverktøy innenfor behandlingsapparatet øker eller eventuelt endres, vil forhåpentlig bidra positivt på sikt, tror hun.

Det er også tid for å tenke nytt, mener hun.

– Muligens trenger vi å se spiseforstyrrelsesproblematikken fra andre og nye perspektiver, for å fange opp bredden innen kroppsproblematikk. Dette sier jeg i kraft av at vi erfarer, i større grad enn tidligere, at mange både med eller uten en spiseforstyrrelse har et forstyrret forhold til særlig trening og til kropp generelt.

Og med nytt tenker hun også å ta årsakene til sykdommen ved roten ved langt større fokus på barn og unges psykiske helse.

– Det at kroppsidealene er så snevre og påvirkningen så stor, gjør at mange vil oppleve at de ikke lever opp til de rådende idealene. Å jobbe med selvfølelsen og ha fokus på selvfølelsen blant barn og unge er et viktig område.

Hun får støtte av professoren ved Idrettshøyskolen.

– Det eneste som kan bidra til å forhindre at så mange unge opplever kroppsmissnøye og utvikler problemer knyttet til mat, kropp og trening, er forebyggende tiltak i skolen. Der ungdommer bevisstgjøres i forhold til et kritisk syn på, og bruk av sosiale medier.

Ønsker trenden velkommen

Så hva med dem som påvirker. De som viser trening og muskler til inspirasjon, men også til fare for andre?

Under Carlifornias stekende sol blogger Cornelis Elander om kropp og helse. Han er mer bekymret for helsa til unge gutter som ikke trener.

– Trenden om at unge gutter ønsker å bygge store, definerte muskler ønsker jeg faktisk velkommen. Grunnen til dette er at vi nordmenn flest ikke trener og beveger oss nok, og det er ellers mye annet skadelig unge gutter kunne brukt tiden sin på. Så om noen da fokuserer på å bygge en sunn og sterk kropp, mener jeg dette bare er bra.

Cornelis Elander

Blogger Cornelis Eleander er mer bekymret for gutter som ikke trener, enn de som hiver seg på ny trend om å trene seg til definerte muskler.

Foto: Privat

– Men hvis det fører til spiseforstyrrelser?

– Det er klart at noen kan gå litt langt. Generelt mener jeg likevel at det å promotere et sunnere, smartere kosthold for å gå opp i muskelmasse og styrke, fortsatt er mye bedre.

– Hva med makten du sitter med som blogger?

– Angående dette med «makten man har som blogger» så er det sikkert enkelte unge bloggere som sitter med en del av den. Det samme går jo for øvrig også for mediehus og andre kjendiser som titt og ofte er ute og mener ting de kanskje ikke jobber med til vanlig. Og så lenge enkelte av disse bloggerne kan være med på å fronte en positiv og sunnere livsstil, mener jeg dette bare er bra.

Han er mer bekymret for at nordmenn spiser for mye usunn, farlig hurtigmat og usunt fett.

– Jeg mener at det å promotere et sunnere, smartere kosthold for å gå opp i muskelmasse og styrke, er bedre.

– Må innse at det skjer med gutter

I sju uker lå han på sykehus med intensiv oppfølging. Deretter ble han fulgt opp av psykologen som han hadde nesten under hele sykdomsperioden. Siste skritt på veien ble gruppeterapi.

– Jeg bruker å ta de der, sier Leon og peker på vektmanualene som ligger sortert etter kilo.

Vi møter han på treningssenteret, et sted han har fått et naturlig forhold til nå.

Leon Pal

I dag har Leon et naturlig forhold til trening, og trener vekter som andre gutter trener fotball. Nå vet han hvor grensene går.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Leon er nå nesten 18 år, og det er lite som minner om den syke gutten vi har sett på bildene.

Nå stikker han på trening så ofte han kan, men er også selvskreven ved middagsbordet, søndagsfrokosten og med matpakka i friminuttene. Ingenting går lenger i søpla.

En blid, høyreist og flott gutt med en vilter, krøllete lugg som må blåses bort fra panna.

– Jeg er fortsatt opptatt av å bygge kropp, og synes det er gøy å være flink i det. Noen trener fotball og vil bli gode i det, jeg liker meg her. Her ville jeg vært uansett om jeg hadde vært syk eller ikke, understreker han.

Leon Pal

Leon trener mye fortsatt, men han spiser godt og har et helt annet forhold til vekt og kalorier i dag.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Nå er han fornøyd med det han ser i speilet, men han synes det er trist at så mange unge gutter ikke klarer å glede seg over eget utseende.

– Kroppspresset på unge gutter er enormt, uten at vi snakker om det. Det å ha en spiseforstyrrelse er fortsatt en jentegreie. Vi må innse at det også skjer med gutter, sier han.

Leon forteller sin historie i håp om å hjelpe andre gutter som har hatt det som han. Og for å fortelle at det er hjelp å få.

Det han ikke liker, er at det nærmest er «vanlig» å ha en kropp med store muskler og lav fettprosent. Det gjør det ikke enklere for unge, usikre gutter.

– Vi gutter tror at jentene liker store muskler, og det har liksom blitt «vanlig». Men når jeg vet hva som kan skje når det går for langt, og ikke minst hva det gjør med en familie – det unner jeg ingen.

Leon Pal

Leon er frisk, men har gått en lang vei for å bli det. Nå håper han at hans historie kan hjelpe andre.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Kjenner du noen som kan være i faresonen? Her er sju tegn på spiseforstyrrelse.