Enkelte steder er det snakk om mengder på nærmere 10 tonn per kvadratkilometer og spesielt kysten vest for Ålesund inneholder store mengder plast, skriver Havforskningsinstituttet.
Store konsekvenser
Søppelet får store konsekvenser for det marine livet, og rammer fugler, sjøpattedyr og havskilpadder. Mange dør fordi de setter seg fast i søppelet eller tror at søppelet er mat.
– Dyr som vikler seg inn i tau, garn eller emballasje får vansker med å bevege seg og fange mat, og de kan få kuttskader og infeksjoner. Indre effekter oppstår når dyret får i seg søppel. Det kan føre til forstoppelse eller dårligere næringsopptak. Vi vet også at giftstoff fra plast hoper seg opp i dyrene og kan overføres til neste ledd i næringskjeden, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.
Stor usikkerhet
Tallene som blir lagt frem om norskekysten er basert på indikasjoner. I Mareano-prosjektet, som blant annet filmer havbunnen, er det observert søppel på 25 prosent av stasjonene. Men hvor mye søppel som befinner seg i havet, er forbundet med stor usikkerhet.
– Generelt er det også begrenset kunnskap om søppel i norske havområder. Vi vet at avfallskildene er varierte; grovt kan de deles inn i havbasert industri som fiskeri, petroleumsvirksomhet og shipping og avfall fra land, sier Bjørn Einar Grøsvik.
– Med visse grove antagelser indikerer disse observasjonene en gjennomsnittlig mengde søppel på rundt 200 kilo per kvadratkilometer for hele kartleggingsområdet. Lokalt kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer nær kysten.
Verst utenfor Ålesund
Det er spesielt kysten vest for Ålesund som peker seg ut negativt. Det meste av søppelet kan spores til fiskeriene og inkluderer også tapte fiskeredskaper.
Størsteparten av søppelet befinner seg på mellom 200 og 300 meters dyp, men det er også antydning til økt forekomst på 1100–1400 meters dyp.
