Arkeologene aner ikke helleristningens alder – nå ønsker de tips fra publikum

Arkeolog Jan Magne Gjerde ved Tromsø Museum/UiT forklarer at det har vært folk som har sett helleristningen tidligere, men at man da ikke har vært helt overbevist om at den er fra eldre tid.

– Nå har vi startet med en gjennomgang av funn som tidligere er vurdert til å tilhøre nyere tid, for å se om de kan være eldre, forklarer han.

Dokumentasjonen foregår på en annen måte enn tidligere, og de ser nå funnet i sammenheng med andre nyfunn og nye studier av funn i Nord-Skandinavia som gjør at man ser også dette funnet i et nytt lys over helleristningen, Også på Kolahalvøya er det gjort massive funn.

Det er tidligere funnet en liknende helleristning i Forså i Efjorden. Denne avbilder også en fiskefigur og er trolig av samme datering som det siste funnetsom først ble omtalt i Fremover.

– Vi har bare sett toppen av isfjellet når det kommer til det som fins av helleristninger i området, forteller arkeologen.

Fremstillingen har endret seg over tid

– Den kan være 2000 år gammel og den kan være 200 år. Det er det som er utfordringen, men vi heller mer mot 200 år ut ifra måten den er laget på, forteller Gjerde.

Arkeologene har sett på ulike helleristninger at ristninger fra ulike tidsperioder fremstilles forskjellig etter som når de er laget.

– Vi har et helleristningsfelt i Alta hvor de eldste er 7000 år gamle og de ferskeste er fra rundt år 0. Der ser vi at attributtene i avbildingen av dyr har endret seg, forklarer han.

Har detaljer av både fisk og hval

Den snodige figuren tror man skal være et sjødyr, altså sannsynligvis en hval eller en fisk, men dette er man ikke sikker på. «Fisken» måler omtrent 60 centimeter i lengde og mer eller mindre 15 centimeter fra buk til rygg.

– Figuren er tvetydig og blander elementer som taler både for fisk og hval. I tillegg er omrisset tydeligere langs formen av dyret enn i detaljene, mener Gjerde.

Dette mener arkeologen kan tyde på at helleristningen er utført i flere omganger.

Søker tips og muntlig kilder

I arbeidet med å tidsbestemme helleristningen ønsker museet hjelp fra publikum, de håper at noen kan fortelle historier fortalt av besteforeldre, eller at folk melder fra om til nå ukjente helleristninger i Ofoten-området.

– Dette er et rikt område for helleristninger. Der det først dukker opp én, vil det som regel være flere. Det forundrer meg om det ikke finnes flere helleristninger spredt utover dette området, sier han.

Vet du noe om helleristninger eller hellemalinger i området kan du melde fra til Nordland fylkeskommune, Sametinget eller Tromsø Museum.