– Sterk, men sykt godt, sier Lars Andreas Vik etter å ha tømt et lite glass bjørkesirup.
31-åringen fra Saltdal i Nordland er midt i det han kaller prøvesesongen. I den gamle låven på slektsgården i Saltdal er produksjonen av bjørkesirup i full gang. Pappa Arild Vik er også med.
– Det er en kompleks smak, som har en aning av karamell, sier han.
I skogen bak gården har Lars Andreas Vik boret hull i stammen på over 460 trær. Bjørkesafta som pipler ut, renner ut i et omfattende slangesystem.
Rundt 1000 liter bjørkesaft renner gjennom slangene som er montert mellom trærne i bjørkeskogen.
Foto: kari skeie / nrkTil sammen én mil med lyseblå plastslanger er montert mellom trærne. Safta transporteres fra skogen og rett inn på to tanker som er plassert på låven. Målet er å komme opp i 1.500 trær i løpet av et par år.
– Et tre på åtte tommer kan gi mellom seks til åtte liter saft i døgnet, sier Vik.
Satser på gourmetmarkedet
SAFT SUSE: Lars Andreas Vik fester en slange i hullet han har boret i et bjørketre. Safta blir til eksklusiv bjørkesirup.
Foto: kari skeie / nrk
Ideen fikk familien da de for flere år siden flytta til Canada og ble kjent med produksjonen av lønnesirup.
– Det vi har produsert de siste dagene har vært av veldig høy kvalitet. Vi sammenlikner med andre produsenter av bjørkesirup og mener vi er i verdensklasse. I hvert fall snart, smiler Arild Vik.
Han forteller at de allerede er blitt kontakta av flere som er interessert i å kjøpe produktet.
– Bjørkesirup er interessant for kokker som vil lage noe spesielt. Det er også veldig bra til folk som mikser drinker. Vi har fått forespørsler fra norske og danske leverandører. I tillegg egner det seg godt til å lage øl.
Familien har investert i en stor vedfyrt fordamper. Bjørkesirupen blir til når alt vannet i bjørkesafta har fordampet bort. Rundt 99 prosent av safta vann. Det lille som er igjen er sirup.
Familien har investert i en egen fordamper. Her kokes safta og det lille som er igjen er bjørkesirup.
Foto: kari skeie / nrkBærekraftig sirup
Sesongen for tapping starter når den siste snøen smelter og før bladene på bjørka spretter. I Saltdal holder de på et par måneder.
Svein Solberg er seniorforsker i divisjonen for skog og utmark ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Han sier at sukkeret i bjørkesafta er energien til treet.
– Dette er en slags blodtapping av treet. Energilageret er viktig for tilveksten og forsvarssytemet. Trærne tåler en god del tapping.
Lars Andreas Vik er opptatt av at trærne ikke skades av tappinga. Planen er å gjøre det samme neste år og i åra som kommer.
– Det skal være bærekraftig. Trærne skal ikke ta skade av dette.
