Hopp til innhold

Frykter ny psykiatrilov vil gi flere tragedier

Psykiatrispesialist Knut Kjerpeseth frykter tragedier i kjølvannet av lovendringer i psykiatrien. – I verste fall kan mennesker som er psykisk syke velge å slutte med medisiner og dermed stå i fare for å begå kriminelle handlinger.

Knut Kjerpeseth,avd.overlege Nordlandssykehuset

Psykiatrispesialist Knut Kjerpeseth i Nordlandssykehuset frykter tragedier i kjølvannet av lovendringene.

Foto: Barbro Andersen / NRK

Til sommeren og høsten skjerpes loven om psykisk helsevern slik at pasienter som har såkalt samtykkekompetanse skal få større mulighet til å si nei til behandling.

Psykiatrispesialist Knut Kjerpeseth i Nordlandssykehuset frykter tragedier i kjølvannet av lovendringene.

– I verste fall kan mennesker som er psykisk syke velge å slutte med medisiner og dermed stå i fare for å begå kriminelle handlinger. Vi har hatt noen slike tilfeller i Oslo, og slike episoder vil det sannsynligvis bli flere av, frykter Kjerpeseth.

Den erfarne psykiateren er leder for på sikkerhetsavdelinga ved Nordlandssykehuset i Bodø. Her behandler han noen av de tyngste psykiatriske pasientene i landsdelen.

Vil redusere bruke av tvang

1. juli og 1. september skal endringer i loven om psykisk helsevern settes i verk.

​Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er målet å styrke selvbestemmelsen og bedre rettssikkerheten til pasienter i psykisk helsevern. HOD viser til at det i dag er for mye bruk av tvang og feil bruk av tvang i den norske helsetjenesten. Kjerpeseth sier det nå blir lettere for pasienter selv å avslutte behandling.

– Med de nye endringene blir det enklere å bli slippe ut fysisk og avslutte medikamentell behandling.

Får bestemme selv

Gitte Huus

– Jeg vet at mange i helsevesenet også har etterlyst denne endringen, sier avdelingsdirektør Gitte Huus i Helsedirektoratet.

Foto: Helsedirektoratet

Ifølge avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Gitte Huus kan det brukes tvang dersom man har en alvorlig sinnslidelse og utgjør en fare for seg selv eller andres liv og helse, eller ut fra bedringskritieriet.

– Det vil si at man ikke blir friskere eller at utsiktene til bedring blir vesentlig dårligere. Nå er det gjort endringer knyttet til bedringskriteriet. Dersom man vurderes som samtykkekompetent kan man velge om man vil ta imot eller nekte psykisk helsehjelp, selv om dette er valg som strider mot faglige råd eller som helsepersonell er uenige i, sier Huus.

Det er viktig å påpeke at det ikke er gjort noen endringer når pasienten utgjør en fare for seg selv eller andre, legger hun til.

– Vi håper at dette til sammen vil føre til at pasientene i større grad får økt medbestemmelse og rettssikkerhet.

Frykter flere tragedier

Avdelingsoverlege Knut Kjerpeseth, Nordlandssykehuset

Avdelingsoverlege Knut Kjerpeseth i Nordlandssykehuset frykter tragedier i kjølvannet av lovendringene.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

På sikkerhetsavdelinga i Bodø behandles pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern. For noen år siden gjorde NRK ei kartlegging som viser at så mange som 102 mennesker ble drept av alvorlig psykisk syke i tiårsperioden 2003–2012.

Mange av de som sto bak disse drapene led av alvorlige personlighetsforstyrrelser hvor tvangsbehandling sjelden er en mulighet. Men kartleggingen viser også at over halvparten av gjerningspersonene var psykotiske da drapene skjedde.

Mange husker trikkedrapet i Oslo i 2004, og nå frykter Kjerpeseth at det kan gå galt oftere.

– Det vi ser for oss er at andelen pasienter som blir dømt til psykisk helsevern, kommer til å øke. Andelen mennesker som vil begå alvorlige voldshendelser og andre kriminelle handlinger under psykotisk påvirkning vil kunne øke. Dette vil ikke samfunnet akseptere, og dermed blir resultatet blir økt bruk av tvungent psykisk helsevern.

Vil følge nøye med

Helsedirektoratet deler ikke bekymringen og lover de å følge nøye med når lovendringene snart settes i verk.

– Endringen gjelder ikke dersom pasienten er til fare for seg selv eller andre, så jeg er ikke så redd for det. Selvbestemmelse vil imidlertid kunne føre til ukloke valg sett fra helsepersonells ståsted, men det er viktig å huske på og respektere at det er en samtykkekompetent person som gjør sine valg, sier Gitte Huus i Helsedirektoratet.

16/7: Saken er oppdatert med en presisering av forholdet mellom alvorlige personlighetsforstyrrelser og tvungent psykisk helsevern.