Kystverket dumpet miljøfarlige batterier langs kysten

Det var under et dykk ved Skorpeskjær i Rennesøy i Rogaland i april at medlemmene i Havhesten Undervannsklubb kom over brukte engangsbatterier fra fyrlykta de dykket ved. Arne Reinertsen dokumenterte funnet.

– Batteriene lå strødd utover et større område. Jeg synes det er helt forferdelig, det er jo tross alt midt i matfatet til folk. Det er jo masse teiner, ruser og garn her. Vi vet jo ikke hva dette gjør med fiske og skalldyr, sier Reinertsen, som fikk varslet Kystverket om funnet.

I helga var klubben ute ved Skorpeskjær igjen, og hentet opp noen av batteriene.

– De har bare tatt letteste veien, og kastet dem ut. Batteriene er sikkert fulle av tungmetaller. Dette er miljøkriminalitet, sier dykker Morten Sanderford.

Kan inneholde kvikksølv

Batteriene var av typen sink/lut og sink/kull, og ble brukt fra tidlig 1970-tallet fram til 90-tallet, ifølge Kystverket. Noen av batteriene inneholdt kvikksølv. Men hvor utstrakt bruken var har ikke Kystverket oversikt over, sier Guttorm Tomren, seniorrådgiver i sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket.

– Hvor mange batterier som ble brukt på hvert sted varierte etter hva slags lykt det var, men de fleste ble skiftet en gang i året.

Lignende funn i Møre og Romsdal

I 2016 ble et lignende funn som det ved Skorpeskjær gjort i Møre og Romsdal og da ble Kystverket også kontaktet. Nå skal saken kartlegges i løpet av året og der det gjøres funn skal det ryddes opp, sier Guttorm Tomren.

– Det er litt vanskelig å vite eksakt omfang av dette, men det vi vet er at det finnes i underkant av 500 slike fyrlykter og lanterner langs kysten som brukte slike batterier.

Uholdbar praksis

Fiskeri og havmiljørådgiver Fredrik Myhre i Verdens naturfond (WWF), sier at dumping av farlig avfall er en forkastelig praksis.

– Mange av disse batteriene kan inneholde kvikksølv, og gravide som får i seg kvikksølv kan få skader på fosteret. I tillegg kan jo disse batteriene bli liggende i flere hundre år, så dette kan være skadelig både for dyrelivet i havet og mennesker som spiser disse.

Myhre mener at med den kunnskapen vi har i dag og også tidligere, skal ikke dumping i havet skje.

– Heldigvis har holdningen til forsøpling av havet endret seg de siste årene, og særlig etter «plasthvalen». Det er bra at Kystverket tar grep og vil kartlegge problemet.

Ingen returordninger før

1981 kom det en instruks om ikke å dumpe farlig avfall. Før midten av 1990-tallet fantes det heller ingen formelle returordninger, men det var fokus på det.

– Om det var praksis å dumpe batterier tidligere vet vi lite om, men funn tyder jo på at det har skjedd ved enkelte tilfeller, sier Guttorm Tomren.

– Er det litt flaut at Kystverkets egne ansatte eller innleide folk dumper miljøfarlig avfall?

– Det synes vi selvfølgelig ikke noe om, og skulle gjerne vært foruten. Vi håper at det ikke ligger mange slike batterier langs kysten, men kartleggingen vår vil avdekke det.