To ungdommer tilstod i forrige uke for å ha ødelagt den 5000 år gamle helleristningen på Tro i Alstahaug kommune. De skal være i starten av tenårene og har forklart seg med at de ville gjøre skiløperen mer synlig.
Direktør for Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Carsten Paludan-Müller, tar ungdommene i forsvar, og mener det handler om for lite kunnskap om verdien av kulturminner.
– De færreste kulturminner blir fjernet på grunn av ønsket om å ødelegge, men fordi man tenker det ikke er så viktig. Derfor må man drive mer informasjon og veiledning ovenfor lokalbefolkning i tilknytning til kulturminner, slik at de forstår hvorfor det har verdi å ta vare på dem.
Les også:
Mener kommunene må ta tak
De få episodene med overlagt hærverk på kulturminner mener Paludan-Müller stort sett handler om kirkebranner. Han mener det er for lite kunnskap om viktigheten av kulturminner.
Norske myndigheter har satt seg et mål om at det årlige tapet av verneverdige kulturminner skal minimaliseres innen år 2020, og ikke overstige 0.5 prosent årlig. Direktøren mener et slikt mål er urealistisk, og hevder to ting burde gjøres istedet:
– Kommunene bør arbeide mer aktivt for folkeopplysning, og myndighetene bør forske mer på hvorfor kulturminner blir ødelagte, sier direktøren.
– Man burde rett og slett investere i å finne årsaker til at kulturminne går tapt. Slik kunnskap kan brukes for å utvikle tiltak som kan hindre fremtidige tap.
– Vi gjør så godt vi kan
– For meg er det ufattelig at dette kan skje. Vi har brukt mye tid og krefter på dette feltet de siste ti årene. Med å opplyse, tilrettelegge med skilt og henvise til hvordan du kommer deg dit, og opplysningskilt om hvordan du bør oppføre deg, forteller arkeolog i fylkeskommunen, Trine Johnson.
Arkeologen mener de rett og slett ikke kunne gjort mer for å sikre kulturminnet.
– Alternativet er å gjemme det helt bort, men vi kan ikke gjøre det. Samfunnet krever jo å få oppleve kulturminnene.
Ekspertise fra NTNU
På Alstahaug skal fylkeskommunen ha brukt store ressurser for å gjøre helleristningene mer synlig, og i flere år var feltet tildekt for å fjerne lav som vokser på berget.
Etter at denne behandlingen var over har de årlig dratt ut til helleristningene for å hindre ny fremvekst av lav. Nå er Johnson redd alt arbeidet er forgjeves.
– Vi må få innkalt ekspertise fra NTNU i Trondheim og riksantikvaren, så tar vi en felles befaring for å studere skaden nøyere. Jeg tviler på at det er noe vi kan gjør uten å sette nye spor.