Hopp til innhold

Piloter bekymret for økende kostnadsfokus i bransjen: – Kan gå på sikkerheten løs

– Piloter og kabinansatte får sjelden mer trening enn det absolutte minimum av det myndighetene til enhver tid krever, advarer Norsk Pilotforbund.

Fra havaristedet ved innsjøen Akkajaure i Sverige

Natt til fredag 8. januar i år styret et fly på vei fra Gardermoen til Tromsø i det svenske høyfjellet, like øst for grensen til Norge.

Foto: Knut Haarvik / NRK

Grafikk med det faktiske flyet som styrtet

Flyet havarerte ni kilometer fra den norske grensa, mellom innsjøen Akkajaure og den norske grensa, i Lapplandsfjellene.

Foto: Flighttracker24.com (grafikk: NRK)

Mandag kom den endelige rapporten fra den svenske havarikommisjon etter den tragiske flyulykken i januar, hvor to personer omkom.

Her kommer det blant annet fram at pilotene ville hatt bedre sjanse til å håndtere situasjonen dersom de hadde hatt mer trening.

– Det finnes ikke et globalt system som pilotene var trent i for å raskt kunne meddele informasjon av unormal karakter og få i gang en kommunikasjon tidlig, fortalte Jonas Bäckstrand i den svenske havarikommisjonen, og viste til flere sikkerhetsanbefalinger i rapporten.

Haverikommissionen anser att ett generellt system för initiala utrop (standard calls) för hantering av onormala och nödsituationer samt för ovanliga och oväntade situationer bör införlivas i den kommersiella luftfarten.

Fra rapporten

Bekymret for sikkerheten

Leder av Flysikkerhetskomiteen i Norsk Pilotforbund, André M. Skandsen, uttrykker en generell bekymring for det han beskriver som et stadig økende kostnadsfokus i bransjen.

Leder av Flysikkerhetskomiteen i Norsk Pilotforbund, André M. Skandsen

– Tidligere var det slik at de fleste flyselskap trente sine besetninger mer enn det som var satt som obligatorisk trening. Slik er det dessverre ikke lenger, hevder André M. Skandsen i Norsk Pilotforbund.

Foto: Privat

Flygere generelt er bekymret for at dette økende kostnadsfokuset i større og større grad vil kunne påvirke sikkerheten, sier han.

Skandsen hevder få operatører nå ser seg råd til å gi sine piloter eller kabinansatte mer trening enn det absolutte minimum av det myndighetene til enhver tid krever, og peker på økt konkurranse og fremveksten av lavprisselskaper de siste tiårene som viktige årsaker til dette.

– For å kunne tilby lave priser har man gjort det man kan for å redusere de operasjonelle kostnadene. Og en stor andel av kostnadene til et flyselskap er nettopp trening av flybesetninger.

Etter vårt syn har kostnadskuttene allerede hatt en svært negativ effekt på ansettelsesvilkår og jobbsikkerhet for piloter.

– Viktig at regelverket oppdateres

Det er derfor svært viktig at luftfartsmyndighetene følger opp sikkerhetstilrådninger fra både denne og fremtidige havari- og hendelsesrapporter, mener han.

– Med mindre sikkerhetstilrådninger faktisk blir implementert i lover og regelverk er det dessverre lite sannsynlig at tilrådningene vil medføre endring av prosedyrer eller utrustning hos de kommersielle aktørene.

Likevel er det positivt at organisasjoner og byråer som ICAO, FAA og EASA allerede har satt søkelyset på problemet med «Loss of control in flight» de siste årene, noe som har resultert i økt trening for piloter på dette scenarioet, legger han til.

– Holder tilfredsstillende standard

Jan Petter Steinland i Luftfartstilsynet

– Havarirapporten etter West Air-ulykken har ingen sikkerhetstilrådinger rettet til norske myndigheter, men Luftfartstilsynet vil gjennomgå rapporten for å trekke ut viktig lærdom for videre behandling, sier Jan Petter Steinland i Luftfartstilsynet.

Foto: Luftfartstilsynet

Fungerende avdelingsdirektør Jan Petter Steinland i Luftfartstilsynet sier at det på generell basis ikke er tvil om at luftbransjen er en konkurranseutsatt næring.

– Kravene til opplæring og trening i regelverket er utformet slik at de besetningsmedlemmer som er trent etter disse, skal holde en sikkerhetsmessig tilfredsstillende standard.

– Samtidig vet vi at for å holde et tilfredsstillende flysikkerhetsnivå over tid er det viktig at vi parallelt arbeider for å videreutvikle regelverket, kontrollere at aktørene i luftfarten etterlever regelverket, har en aktiv sikkerhetsdialog med aktørene og på andre måter jobber med faktorer som påvirker sikkerheten.

Reguleres av et felles europeisk regelverk

Han forteller at hvordan sikkerhetstilrådninger skal følges opp er regulert av det felleseuropeiske regelverket.

– Havarikommisjonen har ingen myndighet til å pålegge aktører å iverksette konkrete tiltak. I Norge er det Luftfartstilsynet som eventuelt kan pålegge private aktører å iverksette tiltak. Det er sjelden nødvendig med noen pålegg fra Luftfartstilsynet, da aktørene normalt ser nytten eller nødvendigheten av å følge tilrådingene.