Vanlige forbrukslån og kredittkort har vanligvis rundt 20 prosent i rente, og blir fort kostbare dersom man ikke betaler ned i tide.
På noen typer smålån med kortere tilbakebetalingstid enn ett år, kan den effektive renta være fra mange hundre prosent og oppover.
– Rammer de ressurssvake
– Disse verstinglånene har spinnvill rente, og det rammer de ressurssvake blant oss, sier Kristin Gyldenskog, avdelingsleder for interessepolitikk i Huseiernes Landsforbund.
Utspillet kommer i kjølvannet av en fersk høring i forbindelse med utarbeidelsen av et gjeldsregister. Registeret skal hindre at folk tar opp forbrukslån og kredittkortgjeld i det uendelige.
Men Huseiernes Landsforbund mener at et gjeldsregister ikke er nok.
- LES OGSÅ:
Forbrukslån til boligkjøp
Myndighetene har allerede økt kravet til egenkapital for å få lån i banken, og dette mener Huseiernes Landsforbund har ført til at mange har tatt opp dyre forbrukslån for å få på plass egenkapital:
– Vi er bekymret for at forbrukslånene brukes til å få kapital til boliglån, slik at man kommer i en ond sirkel, sier Kristin Gyldenskog.
– Dette vil jo i praksis føre til sterke begrensninger på vanlige folks tilgang til kredittkort og forbrukslån, siden dette vil gjøre det mindre attraktivt for selskaper å tilby slike lån. Har dere vurdert konsekvensene?
– Vi har startet et samarbeid med Forbrukerrådet for å få en begrensning i bankenes griske behandling av de aller svakeste på lånemarkedet, svarer Gyldenskog.
Vanlig med rentetak
På verdensbasis har over 70 land ulike former for rentetak, og det er også helt vanlig i EU.
Det er imidlertid ingen som er i nærheten av å gå så drastisk til verks som det Huseiernes Landsforbund foreslår.
– Vi mener 5 prosentpoeng over pengemarkedsrenten er et rimelig tak, svarer Gyldenskog.
– Går litt langt
Forbrukerrådet synes rentetak-forslaget går litt langt, men det er likevel interessant, sier fagdirektør Jorge B. Jensen:
– Vi trenger en utredning på selve tallstørrelsen. Men et rentetak er noe Norge bør bli moden på, mener Jensen. Han håper på en maksrente som sørger for at de minst forbrukervennlige lånene forsvinner fra markedet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Regjeringa nå jobber med flere tiltak rettet mot kredittbransjen for å stanse den kraftige veksten i forbrukslån. Men et rentetak er foreløpig ikke blant virkemidlene finansminister Siv Jensen (FrP) nevner.
– Mange har glede av forbrukslån
– Det er viktig for oss å ta den uroen som enkelte har på alvor. Samtidig så har mange glede av forbrukslån, ihvertall hvis de betales ned, sier finansministeren.
Finans Norge representerer bankene. Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne har større tro på å stanse aggressiv markedsføring, enn å gjøre forbrukslånene billigere:
– Det er ikke bedre dersom forbrukerne tar opp flere og større forbrukslån enn de allerede gjør i dag, mener Fåne i Finans Norge.