Stabilitet, spenning, sperregrense

Hovedbildet

• Det er ingen statistisk gyldige endringer fra forrige måling. Heller ikke mai-barometeret hadde signifikante utslag, det er med andre ord svært stabilt i velgermassen.
• Frp og Ap justeres mest opp fra forrige måned. Rødt og KrF mest ned. Når endringene ikke er statistisk gyldige, er det ikke riktig å slå fast at de fire partiene har et endret nivå den ene eller andre veien fra mai til juni.
• Senterpartiet får årsbeste barometertall med 11,6 prosents oppslutning.
• Venstres barometertall ligger under sperregrensen som ved hver eneste Norstat/NRK-måling dette valgåret.

Flertall

• Høyre, Frp, Venstre og KrF oppnår 78 mandater. De fire partiene har ikke hatt flertall på Norstat/NRK-målingene siden desember.
• Ap og Sp får 81 mandater og oppnår flertall med KrF (10) eller SV (8). Det er dermed ikke behov for i tillegg, eller nok med istedenfor, MDG og Rødt som får ett mandat hver.
• Summen av Venstre og KrFs mandater (10) er 15 færre enn Frp har. Styrkeforholdet er interessant i lys av sentrumspartienes ønske om å vippe Frp ut av regjering.
• Dersom man for øvelsens skyld øker Venstre til 4,0 prosent (7 mandat) ved å ta fra "Andre partier", altså uten å endre nivået på Rødt og stortingspartiene, ville det fortsatt gitt et Støre-ledet flertall og 80 mandat til dagens fire samarbeidspartier.

Halvårstrender og valgkampformen

• KrF måles på 4-tallet for andre gang i år og får årets hittil laveste barometertall med 4,4 prosents oppslutning.
• Det er signifikant lavere enn for ett år siden. KrFs mai-snitt er det laveste partiet har hatt så langt dette valgåret. KrF gikk frem i perioden mai-valgdagen i 2013 (garanti for nytt flertall), men tilbake i 2009 (uavklar situasjon på borgerlig side) og i 2005 (fra regjeringsposisjon). Det ser ut til at KrF må gjøre en bedre valgkamp enn snittet av disse tre for å oppnå et valgresultat på 5-tallet.
• SV får et barometertall over sperregrensen for åttende måned på rad hos Norstat/NRK.
• SV justeres ned for andre måned på rad, men ikke signifikant utslag. SV har de tre siste stortingsvalgkampene fått et valgresultat lavere enn nivået i mai og juni. De tre valgkampene var SV mer knyttet til Ap enn tilfellet er nå. I fylkestingsvalgkampen 2015 klarte partiet å løfte seg. SV tåler ikke en utvikling som siste tre stortingsvalgkamper, skal partiet komme over sperregrensen.
• Arbeiderpartiet måles til sitt høyeste barometernivå siden februar. Partiet ligger med 33 prosent an til et høyere nivå enn snittet av junimålingene i både 2013 (tap), 2009 og 2005 (seire). Aps snitt i mai 2017 er også høyere enn mai i de tre siste stortingsvalgårene. Støre ligger med andre ord bedre an enn Stoltenberg gjorde i 2005 (mai-snitt og juni Norstat/NRK)
• Høyre har hatt ulik inngang til de to siste valgkampene. I 2013 falt de jevn gjennom siste halvår, men fra et svært høyt nivå og vant likevel makten. I 2009 økte de gjennom siste halvår fra et lavt nivå, men tapte makten. Med ett unntak har Høyre siste halvår ligget rundt 24 prosents oppslutning. Høyres halvår har vært stabilt. Med 15 prosents usikre velgere, er det fortsatt en viss mobiliseringsevne for statsministerens parti.
• Senterpartiet har ikke tidligere blitt målt så høyt som 11,6 prosents oppslutning på Norstat/NRK, vår målingsserie går tilbake til mars 2006. Nivået på Norstat/NRK er lavere enn snittet for mai (12,3 prosent). Sp ble i mai målt til mellom 9,2 prosent og 15,3 prosent.
• Sp har økt oppslutning fra mai-snittet til valgdagen de tre siste stortingsvalgkampene, hvor mye av gevinsten som nå er tatt ut tidligere på året er umulig å si. Sp er signifikant høyere hos Norstat/NRK i juni enn i februar.
• Skulle både Sp og Ap ha en andelsvis (ikke prosentpoeng) lik vekst fra nå til valgdagen som tilsvarende periode de tre siste stortingsvalgkampene, kan de to partiene få flertall alene.
• Venstre er under sperregrensen for sjette måned på rad. På snittet av målingene har Venstre vært under sperregrensen fra og med mars. Maisnittet var 3,2 prosent, lik Norstat/NRK for mai. Denne måneden justeres partiet så vidt frem, men endringen er ikke statistisk gyldig.
• Feilmarginene for "«sperregrense»"-partiene KrF, SV, Venstre og MDG er så vidt store at ingen av partiene er statistisk sikkert over eller under sperregrensen. MDG har en maksgrense på 4,0 prosent, Venstre 4,7 prosent. Alle de andre partiene har en minimumsgrense lavere enn 4,0 prosent. Rødt er signifikant under sperregrensen.

Norstats råtall

• SV og Senterpartiet vektes ned av Norstat, det vil si at oppslutningen blant de faktisk spurte respondentene er høyere enn barometertallet i den presenterte målingen. Det kan bety at SV og Sp bremses som følge av at begge partier gjorde et relativt dårlig stortingsvalg da de mistet regjeringsmakten i 2013. Partienes faktiske oppslutning i dag kan altså være høyere enn de måles til.
• Venstre og Frp vektes opp. Deres faktiske oppslutning kan altså være lavere enn barometerverdien. Partienes lille fremgang og nivå over mai-snittet må altså sees i lys av blant annet dette.
• På råtallene er Senterpartiet større enn Frp.
• For de øvrige partiene gjør ikke Norstats vekter store utslag.
• Norstats uvektete råtall skal brukes med ytterst varsomhet. De kan si mer om hvem man har ringt, enn hva velgermassen mener. Samtidig kan slike tall fange opp noen trender det er verdt å merke seg, selv om det ikke er statistiske sannheter.

Velgeroverganger

• KrF, MDG og Frp har rundt 20 prosent av sine 2013-velgere på gjerdet pr. juni. Også i mai var nivået høyt for de tre. Dette synliggjør et betydelig mobiliseringspotensial for de tre partiene.
• Sp, Ap og Høyre er de tre stortingspartiene som har høyest lojalitet, det vil si 2013-velgere som ville gjentatt partivalget dersom det var stortingsvalg nå. De tre partienes lojalitetsnivå er jevnt fra forrige måned.
• Venstre er eneste stortingsparti som har en lojalitet på under 50 prosent, denne gangen er det åttende måned på rad. Nivået er riktignok høyere enn april da kun 35 prosent av 2013-velgerne ville gjentatt partivalget. KrF og MDG har lojalitet på kun 54 og 58 prosent.
• Dette betyr at KrF og MDGs velgere i større grad enn Venstres velgere «bare» er usikre på partivalget, mens en større andel av Venstre-velgerne har forlatt partiet til fordel for andre parti. Det kan potensielt gjøre Venstres valgkamp vanskeligere enn de to andre partienes.
• Venstre avgir velgere til både Sp (13 prosent), Ap (11 prosent) og Høyre (8 prosent), mens KrF avgir velgere til Frp (12 prosent), Sp (9 prosent).
• Senterpartiet henter velgere fra alle andre stortingsparti, bortsett fra SV.
• Arbeiderpartiet kommer bedre ut av velgerovergangen til begge regjeringspartiene, enn de gjorde forrige måned.
• For første gang på tre måneder henter Ap flere velgere netto fra de to regjeringspartiene samlet enn Sp.
• For fjerde måned på rad mister Sp ingen (0) velgere til Frp. Det gjør deres netto gevinst i velgerovergangen med regjeringspartiet stor.

Her finner du analyser av meningsmålingene fra Norstat/NRK så langt i år:

• Januar: Vil Venstre vippe valget?
• Februar: Vedum tar fra Frp og sikrer Støre to maktmuligheter
• Mars: Vedum vokser videre
• April: Støre-flertall fortsatt i ledelsen
• Mai: Årets laveste for Ap og Venstre