Hopp til innhold

Obos-opprøret tapte kamp om maktseter

Aksjonsgruppen «Et medlemsstyrt Obos» fikk ikke seter i Representantskapet under generalforsamlingen. Og styret fikk overveldende støtte til et demokratiutvalg.

Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj (t.v.) sammen med styreleder Roar Engeland (t.h.) i Obos.

DELTAR FYSISK: Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj (t.v.) sammen med styreleder Roar Engeland (t.h.) holder generalforsamling fra et studio i Oslo. Resten av generalforsamlingen møtes digitalt.

Foto: Line Tomter / NRK

I timevis gikk debatten om Obos i generalforsamlingen tirsdag kveld. Aldri før har så mange som 600 personer dukket opp som representanter på vegne av 500.000 medlemmer.

87 forslag skulle stemmes over. Ulike maktorganer i Obos skulle få nye tillitsvalgte.

NRK forklarer

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Obos eies av medlemmene

Norges største boligbygger er et boligbyggelag som er organisert som et samvirke. En halv million nordmenn er medlem. Boligeierne er medlem gjennom borettslaget sitt. Boligsøkerne er medlemmer om de betaler 200 kroner i medlemskontingent hvert år.

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Medlemmene bestemmer over Obos

Medlemmene er øverste myndighet i Obos gjennom generalforsamlingen. Representanter for medlemmene møtes én gang i året. De stemmer over hvem som skal sitte i tilsynsorganet Representantskapet, som igjen bestemmer hvem som skal være i styret. Styret er Obos øverste forvaltningsorgan. Konsernsjefen blir utpekt av styret. 

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Hvor mange møter i generalforsamlingen?

Representantene kan velges fra to grupper:

  • Boligsøkerne kan være opptil 771 representanter, men stiller som regel med en tiendedel. I år vil 368 representanter møte fra denne gruppen. 6 av 10 er ansatte i Obos. 
  • Boligeeierne kan stille med masksimalt 620 delegater fra borettslagene. Ingen vet hvor mange som vil møte i år, men engasjementet er større enn ellers. 
Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Hvor mange møter opp i år?

Tirsdag 22. juni har 700 medlemmer møtt opp til den digitale generalforsamlingen. Representantene stemmer digitalt, og kan holde innlegg på inntil 2 minutter for å debattere sakene. Uvanlig mange møter fordi mange er misfornøyd med hvordan Obos styres. 

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Hvor mange forslag har kommet inn?

87 forslag skal stemmes over og debatteres. I fjor kom ett forslag inn. 

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Hva skal generalforsamlingen stemme over i år?

Under generalforsamlingen skal representantene godkjenne årsregnskapet for 2020.
De skal også diskutere og stemme over 49 forslag. I fjor kom det inn ett forslag. 

Medlemmene stemmer over forslag om hvordan Obos skal drives og styres. For eksempel er et forslag at Obos ikke skal selge boliger til investorer.

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Medlemmene skal velge nye tillitsvalgte

Medlemmene møtes bare én gang i året for å påvirke Obos. De velger et Representantskap som består av Obos-medlemmer. Sammensetningen av Representantskapet er viktig fordi organet holder ledelsen i ørene og velger styret. Styret utnevner igjen konsernsjefen. Et medlemsopprør vil i år forsøke å erstatte flere representanter i Representantskapet.

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Hva skal til for å vinne frem med et forslag?

De fleste forslag krever at minst halvparten av generalforsamlingen stemmer for. Forslag som handler om å endre vedtektene, som er Obos "grunnlov", krever at to av tre stemmer for. 

Hva skjer på generalforsamlingen i Obos?

Hva skjer hvis et forslag blir vedtatt?

Ledelsen i Obos er forpliktet til å gjøre det generalforsamlingen har bestemt. I år er medlemmene ekstra spent før generalforsamlingen. Store endringer er foreslått etter flere nyheter om hvordan Obos driver forretninger. 

Her kan du lese mer om Obos-opprøret

– Skuffet

I vår har aksjonsgruppen «Et medlemsstyrt Obos» kjempet for å mobilisere folk til å stille for å endre Obos.

Les bakgrunn: Slaget om Obos

Derfor var mange spente på hvordan Representantskapet, som er medlemmenes maktorgan, ville se ut etter voteringene. Organet sitter med nøkkelen til å velge styret i Obos, som igjen utpeker konsernsjefen.

24 Obos-medlemmer var klare til å ta over seter i maktorganet, men ingen av benkeforslagene gikk gjennom. Rundt 200 stemmer ble avgjørende.

– Vi er selvfølgelig skuffet, skriver Benjamin Endre Larsen, som leder opprøret, på Twitter.

Ebba Boye var nærmest å vinne et sete med 204 stemmer i et benkeforslag, og 284 stemmer mot.

Valgkomiteen hadde på forhånd gått inn for at nesten alle representantene som sitter i dag skulle bli gjenvalgt. Larsen har vært kritisk til at ingen Obos-medlemmer fra opprøret er blitt nominert til noen av plassene.

Leder av den store valgkomiteen i Obos, Gaute Holmin, sa til forsamlingen at tre navngitte personer som allerede sitter i Representantskapet er medlem av aksjonsgruppen.

– Sånn sett er Facebook-gruppen allerede overrepresentert i Representantskapet i forhold til medlemsmassen, sa han til forsamlingen.

Imidlertid har personene som ble navngitt tatt avstand fra uttalelsen i sosiale medier, og har oppklart at de ikke kan regnes som representanter for «Et medlemsstyrt Obos».

Styreleder Roar Engeland (t.v.), sammen med Benjamin Endre (t.h.) Larsen og Knut Roger Andersen (i.m.).

OPPRØRET: I spissen for medlemsopprøret i Obos er Benjamin Endre Larsen (t.h.), som møtte styreleder Roar Engeland i Obos i vår for å diskutere hvordan Obos kan ta grep for å styrke medlemsdemokratiet. I midten er Knut Roger Andersen.

Foto: Sophie Lorch-Falch / NRK

Demokratiutvalg vedtatt

I tillegg til setene i Representantskapet, voterte medlemmene over 87 forslag.

Et av forslagene handlet om å kutte lønnen til styret og andre representanter i Obos. Forslaget fikk ikke flertall.

Styrets forslag om å utrede drøyt halvparten av forslagene i et demokratiutvalg ble som ventet vedtatt med 357 stemmer. 117 stemte mot.

Utvalget skal gjøre at medlemmene lettere vil bli hørt fremover. Demokratiutvalget skal være ferdig over nyttår, og endringene vil eventuelt bli vedtatt av generalforsamlingen neste år.

NRK omtalte i mars at Obos for første gang solgte en blokk til en utleieinvestor. Medlemmer ble sinte over salget. Et forslag fra et medlem om å selge boliger til medlemmene, og ikke til eksterne selskaper, ble nedstemt med stort flertall.

Styreleder Roar Engeland i Obos var klar på at salget var uheldig, sett i etterkant.

– Vi ville ikke gjort det igjen, selv om vi mente det var riktig da, sa Engeland til generalforsamlingen i kveld.

Antar «veldig mange» ansatte møter

Møtet i år har fått stor oppmerksomhet fordi mange ansatte er påmeldt generalforsamlingen. Ansatte har nesten en tredjedel av generalforsamlingen. Ledelsen oppfordret ansatte til å melde seg da debatten om Obos gikk ved månedsskiftet mars til april.

Nesten hele styret og konsernledelsen, inkludert konsernsjef Daniel K. Siraj, stemte over forslagene på linje med ordinære medlemmer i kveld.

– Hvor mange ansatte som er delegerte kommer hit?

– Det har jeg ikke full telling på, men jeg antar det er veldig mange, sa Siraj til NRK tirsdag.

Ida Oftebro er delegert for boligeierne og fortalte under generalforsamlingen om sterke reaksjoner i hennes borettslag på at Siraj oppfordret ansatte til å delta.

– Jeg kunne ønske man hadde mer tillit og respekt for oss som er vanlige andelseiere. Hvis vi stilte likt fra startblokkene, ville ingen marginale klart å kuppe. Den tilliten man har tapt på denne manøveren vil ta lang tid å gjenoppbygge, sa hun.

Grafikken nedenfor viser sammensetningen i generalforsamlingen. Tallene tar utgangspunkt i påmeldte, ikke hvor mange som møtte tirsdag.

Forslag om å finne ny konsernsjef nedstemt

Siraj holdt tale for forsamlingen, og viste frem historien til Obos. Han minnet om at selskapet tjener penger som går til boligbygging. I fjor ble spaden satt i jorden for over 3000 boliger.

Han beklaget hvis medlemmer har opplevd ledelsen som arrogante.

Selv om generalforsamlingen ikke har makt til å skifte ut konsernsjefen, foreslo Jostein Starrfelt at styret og Representantskapet bør sette i gang arbeidet med å skifte ut konsernsjefen.

– Alle får fremme ytringene de ønsker. Det er slik medlemsdemokratiet er. Som toppleder må man tåle ulike syn på jobben man gjør, sa Siraj til NRK før møtet.

Starrfelt tok ordet og ba alle om å tenke over om Siraj bør fortsette å styre skuten.

– Jeg har ikke tro på at konsernsjefen har den rette kompetansen eller det dyptfølte engasjementet som trengs for å fornye Obos til å bli en sterk, medlemsdrevet organisasjon som engasjerer, lytter og leverer, sa han.

105 representanter stemte for, mens 343 stemte mot.

Møtet i år var digitalt, og var åpent for alle. Flere fra styret og konsernledelsen i Obos var til stede. Fysisk til stede var også KPMG, som startet møtet med å presentere en gransking av et boligsalg til en utleieinvestor. Rapporten ble offentliggjort mandag.

Rettelse 23. juni 20.00: NRK gjenga tirsdag 22. juni at Representantskapet består av personer som er en del av medlemsopprøret i «Et medlemsstyrt Obos». Opplysningene kom fra valgkomiteen i Obos. Personene i Representantskapet som ble navngitt som en del av opprøret, sier selv i sosiale medier at opplysningen fra valgkomiteen ikke er korrekt. Den siste personen har NRK tatt kontakt med, og vedkommende avviser at personen er en del av opprøret.

AKTUELT NÅ