Det er ikke bare New York City som vil herme etter Oslo. Også Rio de Janeiro, Toronto, Vancouver, San Francisco, Stockholm, Amsterdam, Paris, København, Helsinki. Sydney og Portland er alle byer som har utviklet eller er i ferd med å utvikle klimabudsjetter etter modell fra Oslo.
Nyheten kom i det C40, et nettverk av 94 storbyer verden over, som jobber for å bli mest mulig klimavennlig, var samlet til toppmøte i København.
Oslo fungerer som pilotby i dette storbynettverket - en mindre by der klimaløsningene kan testes ut. I 2017 var Oslo først i historien til å lage et klimabudsjett, noe som har vekket internasjonal oppmerksomhet.
– Over hele verden sliter man med at politikerne har satt klimamål mange år frem i tid, som ikke blir fulgt godt nok opp. Klimabudsjettet gjør klart hva som må gjøres neste år, ikke ti år fram i tid - slik at ansvaret pulveriseres. Det plasserer ansvaret tydelig på enkeltbyråder og virksomheter i kommunen, sier verdens mest erfarne klimabudsjett-politiker, klimabyråd i Oslo, Lan Marie Berg (MDG).
Både private og offentlige aktører verden over henvender seg stadig til den norske hovedstaden for å få hjelp til å lage klimabudsjett. Dette skal gjøre det lettere å regne ut hvor utslippene kommer fra, hvor store de er og hvor det kan og bør kuttes.
For ett år siden traff NRK direktør i C40, Mark Watts, på klimakonferanse i San Francisco. Vi spurte ham hvilken by som er verdens grønneste, og poengterte at han ikke fikk lov til å si Oslo bare fordi byrådsleder Raymond Johansen satt rett overfor ham:
– Jo, men det er virkelig Oslo som har den mest robuste klimaplanen i verden, svarte Watts.
- Les også:
Hermer etter Oslo
Blant byene i C40-nettverket er New York, der flere politikere nå ønsker å gjøre som Oslo.
Ifølge HuffPost vil klimabudsjettet, som nylig ble foreslått i New Yorks bystyre, tildele et begrenset antall utslippsløyver til hvert byråd og hver ideelle organisasjon som byen finansierer. Budsjettene skal så evalueres i slutten av hvert regnskapsår.
– Et klimabudsjett vil tvinge byen til å evaluere klimainnsatsen hvert år, sier den demokratiske byrådsrepresentanten, og en av de fremste forkjemperne for klimabudsjettet i New York, Costa Constantinides, til HuffPost.
Det er energi til bygninger, rensing av avløpsvann og transport som skaper størstedelen av utslippene fra New York City.
I april vedtok den amerikanske storbyen en lov som krever at større bygg kutter sine utslipp med 40 prosent innen 2030, og legger til rette for sol- og vindkraftanlegg på taket.
Vedtaket er ett av en rekke forslag Constantinides håper bystyret vil vedta i løpet av det kommende året.
Constantinides har også foreslått å erstatte fengselet på Rikers Island med et solcelleanlegg og et anlegg for behandling av avløpsvann.
Et annet forslag New Yorks byråd må ta stilling til, er opprettelsen av et helt nytt direktorat for bærekraft, som skal lede an i byens innsats for å bli utslippsfri.
Både Corey Johnson (demokrat), som har vært en pådriver for klimamobiliseringen i byrådet, og som nå forsøker å overta ordførervervet i 2021, og sittende ordfører Bill de Blasio (demokrat) har sagt de er villige til å vurdere lovforslagene så fort de er presentert.
Stolt klimabyråd gir gode råd
Klimabyråd i Oslo, Lan Marie Berg (MDG), har fire råd til New York og de andre storbyene:
- Pass på at klimakutt ikke bare er noe «miljøpolitikerne» får ansvaret for.
- Tørr å sette tydelige, forpliktende mål om når byen skal til null utslipp, på så kort som mulig tid. Det gjør det vanskeligere å trenere, og lettere å gå etter i sømmene.
- Klimabudsjettet må vise hvor mye som skal kuttes totalt, hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvor store kutt de enkelte tiltakene vil føre til, og hvem i kommunen som har ansvaret.
- Vis gjerne hvordan tiltakene i klimabudsjettet også gjør byen bedre å bo i.
- Les også:
Hun sier hun er stolt av at noe de har prøvd seg fram til for første gang i verden, i lille Oslo, skaper så stor interesse internasjonalt.