Kan tape 500.000 kroner på Protector-anke

– Vi føler at huset er nesten verdiløst. Det er kanskje ikke fullt så ille. Men kan noen velge mellom dette eller et hus uten skjeggkre, vil nok kjøpere heller velge et uten insekter, sier Erik Waal til NRK.

I august ble han og familien i tingretten tilkjent 500.000 kroner i erstatning etter at huset de kjøpte på Eidsvoll viste seg å være fullt av skjeggkre. Men nå risikerer de at erstatningen ikke blir noe av.

Mandag ble det nemlig kjent at det aktuelle forsikringsselskapet Protector taper store summer på utbetalinger i forbindelse med skjeggkre, og at selskapet vil gå rettens vei for å begrense tapene.

Selskapet hevder de små krypene er blitt så vanlige i norske boliger at de ikke lenger kan regnes som en «vesentlig mangel» ved boligkjøp. Derfor vil Protector anke flere saker oppover i rettssystemet, og selskapet har varslet at det vil gå helt til høyesterett.

En av sakene som vil bli anket, er Erik Waals.

– Protector fremstiller det som om vi vil tjene penger på dette. Men vi vil bare tape så lite som mulig, sier Waal.

– Faller ikke i verdi

Protector mener å kunne vise at skjeggkre ikke bare er vanlig, men at funn av insektene heller ikke reduserer verdien på boligen når man skal selge.

– Vi mener at skjeggkre ikke gir grunnlag for verditap, sier Protectors direktør for eierskifte, Merete Christensen Bernau til NRK.

Selskapet mener å ha godt grunnlag for påstanden. Til NRK opplyser Protector at det i lengre tid har fulgt med på salg av eiendommer der det er allerede er opplyst om at krypene finnes i boligen.

– I et stort antall av disse sakene har selger oppnådd prisforlangende for boligen på tross av opplysningen om skjeggkre. Videre har Protector vært involvert i prosessen der en leilighet i Oslo ble videresolgt etter funn av skjeggkre. Leiligheten oppnådde samme pris med opplysning om skjeggkre, sier Bernau.

Hun mener likevel det ikke er fritt fram for å holde tilbake opplysninger om at krypene finnes i boligen.

– Dersom en bolig er hardt rammet av skjeggkre, uten at det er opplyst, må det gjøres en konkret vurdering av hvorvidt saneringskostnaden i seg selv kan representere en mangel ved kjøpet, sier hun.

Vil endre rettspraksis

Det finnes ingen avgjørelser om skjeggkre fra høyere rettsinstanser i Norge, men tingretten har flere ganger gitt medhold til kjøpere av hus der det ikke var oppgitt at det fantes skjeggkre. I dommen i saken til Erik Waal står det blant annet:

Det er altså betraktninger som denne Protector nå vil utfordre høyere opp i rettssystemet.

– Det finnes i dag effektive metoder for å sanere slik at forekomsten av skjeggkre kommer ned til et akseptabelt nivå. Etter slik sanering vil det være et så lavt antall individer at det ikke vil være synlig for beboerne. Ettersom utbredelsen av skjeggkre er stadig økende vil dette innen kort tid være så normalt at det ikke representerer et verdiminus, sier Bernau i Protector.

– Vi er spent på hva som blir resultatet, sier juridisk leder Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.

– Det blir mer og mer vanlig, så her er det behov for at en høyere domstol sier hvor lista skal ligge, sier han.

Ubehagelige, men harmløse

Skjeggkre gjør under normale forhold liten skade, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). De blir likevel regnet som skadedyr ettersom mange synes krypene er ekle og ubehagelige.

Avdelingsdirektør Preben Ottesen i FHIs avdeling for skadedyr vil imidlertid ikke blande seg inn i om skjeggkre er en «vesentlig mangel» ved en bolig.

– Det blir et skjønnsspørsmål. Enkelte mennesker har utrolig lav toleranse for insekter, men andre har høy toleranse, sier han.

– Det er nokså store dyr som er hårete og ekle ut. Det er ingen som ønsker å hilse på sånne flere ganger daglig når man har kjøpt hus til mange millioner kroner, sier juridisk leder Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.

Umulig å bli kvitt

Selv om det finnes tiltak, er skjeggkre så godt som umulige å bli kvitt om det først har kommet inn i en bolig. Waal har forsøkt det meste. Fortsatt er det skjeggkre i boligen, selv om problemet er mindre nå enn da familien flyttet inn.

– Vi kommer til å ha det så lenge vi bor her. Man blir vant til det, på sett og vis. Men per i dag er det fortsatt sånn at jeg ikke sitter med beina på soveromsgulvet når det er mørkt, forteller Waal.

Han har brukt fugemasse til å tette igjen sprekker og åpninger, men fortsatt finner han skjeggkre i limfellene han setter ut.