Hopp til innhold

– Hver kontakt er som et nytt overgrep

Krisesentrene har visst lenge at besøksforbud ikke hjelper. 24 år etter at ordningen ble innført, har de fått det håndfaste beviset.

Mobil med mange ubesvarte anrop fra skjult nummer.

Mannen som utøvde vold mot "Silje" tok fortsatt kontakt, selv etter at hun fikk innvilget et besøksforbud.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

– Nei, gjett hvem som ringer nå. Det er han.

«Silje» snakker med NRK på telefonen når mannen som er dømt og har sonet for gjentatte brudd på besøksforbud ringer henne. Igjen.

Det er ikke første gangen han gjør dette, ikke første gangen denne dagen engang. Fordi det ringer hele tiden. Hun har flyttet til et nytt krisesenter i en ny by for sjette gang på to år, i flukt fra mannen som nekter å gi slipp.

– Han møtte opp utenfor leiligheten min, vel vitende om at han ikke hadde lov til det. To ganger ble han satt i varetekt, og det første han gjorde da han var ute, var å dukke opp hjemme hos meg igjen.

Hun forteller at da saken til slutt endte opp i retten, erkjente han 15 av flere tusen brudd, men at så fort han slapp ut igjen fortsatte han å oppsøke henne.

-– Jeg har gitt opp nå. Jeg har mistet all tillit til politiet.

Kjenner det på kroppen

Nå har justisministeren fått rapporten om besøksforbudsordningen som er bestilt fra OsloMet, og den avdekker en stor svakhet.

Besøksforbud gir ikke den beskyttelsen som er tiltenkt, når brudd på forbudet ikke får konsekvenser. Trusler og vold får fortsette, til tross for at gjerningspersonen er ilagt besøksforbud.

– Det er ingen overraskelser for oss i denne rapporten. Den er alvorlig, men nyttig, forteller daglig leder ved krisesenteret i Indre Østfold, Kari-Mette Fjell.

Ledelsen ved Indre Østfold krisesenter

Fagleder Erika Gyllenswärd og daglig leder Kari-Mette Fjell ved Indre Østfold krisesenter har hjulpet «Silje» i flere år, og har fortsatt kontakt selv om hun ikke lenger er hos dem.

Foto: Vilde Elgaaen / NRK

Hun har jobbet med volds- og trusselutsatte kvinner og barn i en årrekke, og ser brudd på besøksforbud ofte.

– De sender meldinger, e-poster og ringer, ofte konstant over lengre perioder. Noen ganger kan de møte opp her utenfor krisesenteret, forteller Fjell.

Fagleder ved senteret, Erika Gyllenswärd, sier at de også har opplevd at overgripere bruker Vipps til å sende meldinger til offeret.

– I verste fall så kan da besøksforbud være en form for falsk trygghet, sier Aps Elise Bjørnebekk-Waagen.

Elise Bjørnebekk-Waagen

Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) sier at brudd på besøksforbud må bli slått hardt ned på.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

Hun er frustrert over funnene, og mener at Justisministeren må ta rapporten på alvor.

– Det er altfor store forskjeller mellom politidistriktene, altfor store forskjeller når det kommer til terskel for å få forbud og det er for store forskjeller ved håndhevingen av besøksforbud. Det er ikke greit, sier stortingsrepresentanten.

Har sendt det videre

I en e-post til NRK skriver justisminister Tor Mikkel Wara at han legger til grunn at Politidirektoratet og Riksadvokaten følger opp rapporten i sitt videre arbeid.

– Sikkerheten til den som er utsatt for vold eller trusler må bli bedre. Offeret er den som skal være i fokus, ikke overgriperen. Derfor er det en selvfølge at det er trusselutøver som skal ilegges begrensninger, ikke offeret, skriver Wara.

Bjørnebekk-Waagen mener Justisministeren må gå hardere til verks.

– Funnene i rapporten må tas på største alvor, og her forventer jeg at justisministeren tar grep. Besøksforbud skal være et effektivt beskyttelsestiltak som gjør at det ikke er offeret som skal måtte bære byrden.

I mellomtiden sitter «Silje» i en fremmed by, uten et trygt nettverk med familie og venner.

– Det er for jævlig at han kan kose seg og leve som han vil, mens jeg må sitte innelåst i dypeste gokk. Det er så urettferdig.